Bind 5 - Hole kommune

NOEN STRØK LJÅENE SINE
Hans Pedersen Mattisplassen
fortalte at han en gang hørte kubjeller
og at noen strøk ljåene sine
på Øskjevallsetra midtvinters.*
* Etter Sverre Grimstad.
Gamle seterhus på Øskjevall
i 1920-årene.
862 BRU K OG PL A S SE R PÅ K ROK SKOGE N
Ingen kilder forteller om fast bosetting på Øskjevall, men
setra var en av de største på Krokskogen. Etter seterlister fra
1820-årene hadde 18 gårdbrukere fra Søhol, Bønsnes, Dæli og
Gomnes seterrett her – se bind 4 s. 151–155.
Rønningen
Rønningen ligger én kilometer sør for Toresplassen og var
opprinnelig seter for Hole-gårdene Søndre By og Helgeland.
Ved utskiftinga av Krokskogens allmenning 1816–23 fikk de
to gårdene tildelt skogteiger ved Rønningen. Søndre By solgte
sin skog allerede i 1863 (se bind 3, s. 231), og i 1896 solgte
Helgeland sin skog og seterløkke på Rønningen til Søndre
Gjesval og Lille Hundstad. I 1925 ble sistnevntes del av
Rønningen overdratt ved gavebrev til eieren av Sørigarden
Borgen.
Navnet Rønningen har sitt opphav i rydning, som betyr
«nylig rydda plass». Det var to løkker her. Den nordre hørte
Søndre By til (seinere Fearnley), og den søndre Helgeland (seinere
Søndre Gjesval og Sørigarden Borgen). Fra midten av
1800-tallet fungerte de som husmannsplasser, inntil vanlig seterdrift
ble gjenopptatt like etter 1920. Det ble setret her fram
til 1951 – se nedenfor.
I 1865 bodde det to husmannsfamilier på Rønningen. På
den nordre plassen satt husmann med jord og dagarbeider
Gulbrand Torkildsen (45, f. i Ådal) med hustru Turi Marie
Hansdatter (40, f. i Enebakk) og to barn, 8 og 2 år gamle: