Bind 5 - Hole kommune

Fjeld, Leine og Lille Bønsnes hadde seterrett på Fjeldsetra.
I 1820 var det 16 gårder i Hole som hadde løkker her. I
1880-årene var Maren og Edvard Grindbakken fra Hole seterfolk.
Etter dem kom Karen Grønhella. Hun ble etterfulgt av
Johanne Grønhella (1873–1945) fra Åsa, som lå her sammen
med mannen Anders i en årrekke. Etter hennes død setret sønnen
Gunnar og hans kone Else her sommeren 1945. Deretter
var det ett år uten setring (1946), før Elise Skog og Torbjørn
Bekkelund fra Retthella lå her sommeren 1947. Det var siste
året det ble setret på Fjeldsetra.
Øskjevallsetra
Om du følger den gamle seterveien fra Bruløkka og østover,
vil du etter 400–500 meter stå på Øskjevallsetra, en stor setervoll
med vidt utsyn over Lomma-dalføret og fjerne blåner.
Gamle og velholdte seterhus forteller om en Krokskogseter
der det ble setret lenge (til 1955).
Øskjevall – navnet har skapt hodebry både for forskere og
bygdefolk. Teoriene er mange, og en av dem er at gården
Sjørvoll i Åsa kan ha hatt et underbruk her oppe på skogen før
Svartedauen i 1349–50 («Øde-Skjørvold»). Jordveien kan ha
gått helt over mot Bruløkka, men vi finner ikke «Øde-
Skjørvold» i skriftlige kilder. Bare navnet gir grobunn for en
slik teori. En annen er at navnet kan ha sammenheng med
«smørøsje» (smørask), at seterdriften her gav godt med smør
i «øsja».
Øskjevallsetra ligger øverst i
den østvendte åssida mellom
Bruløkka og Lommadalføret.
Bildet er fra rundt
1910. I bakgrunnen ser vi
Gyrihaugen. Foto: A.B.
Wilse (Norsk Folkemuseum
Billedsamlingen)
BRUK OG PLASSER PÅ KROKSKOGEN 861