Bind 5 - Hole kommune

Myrsetra på Krokskogen
cirka 1910. På bildet ser vi
våningshuset som lå på vestsida
av Lomma.
Foto: A.B. Wilse (Norsk
Folkemuseum
Billedsamlingen)
BRANT TREKØL
I 1770-årene leverte Peder
Moestumyrene trekøl til
Bærumsverket. I 1779 leverte han
89,1 m3 trekøl fra ei mile som lå 11,5
km fra verket.
848 BRU K OG PL A S SE R PÅ K ROK SKOGE N
i 1740, og skylda ble satt til 2 skinn (dvs. 1 2/3 lispund).
Skyldsettinga av Myrsetra og Attogframbråtan ble kunngjort
fra kirkebakkene i Hole, Norderhov og Bønsnes annekskirke
på samme dag. 147
I 1762 satt husbonde og gevorben soldat Peder Timandsen
på Myrene med hustru Ragnhild Olsdatter samt en kvinne,
Marte Hansdatter , som «ere svag og fattig». Nevnt var også
Nils Loncherud («har intet bosted, men underholdes af menigheden»)
og Johanne Havig («har heller intet bosted, men
løber omkring som et ustadig menneske»).
I tida fram mot 1801 ser vi av kirkebøkene at det bodde
flere familier på Myrene (Mustemyren), men de har åpenbart
forlatt den karrige plassen etter kort tid. I 1783 ble Peder
Gulbrandsen Mustemyrens kone Marte gravlagt, 60 år gammel,
og i 1784 var det dåp for Christen Olsen Mustemyrens
datter Marte. I 1785 ble Christen Mustemyrens kone Maria
gravlagt, 34 år gammel. I 1786 ble Johannes Olsen
Mustemyrens sønn Ole døpt i Hole kirke. I 1788 ble Jens
Andersen Mustemyren konfirmert, og i 1793 ble Ragnhild og
Ole Gulbrandsen Mustemyrens tvillingsønner Ole og Søren
døpt. Det var nok to bruk på Myrene i disse årene, men brukerne
kom og gikk.
Ved utskiftinga av Krokskogens allmenning i 1823 fikk
Myrene tildelt en skogteig vest for plassen. Fra 1838 ble
Myrene skyldsatt sammen med Østre Rud, og skog og setervoll
har siden tilhørt gården.
I 1820-årene hadde Østre Rud en husmann her, men vi
kjenner ikke navnet hans. Etter seterlistene fra 1820 var det to
147 Krokskogen (1977), s. 80.
«SYDLIG FOR MOSTUEMYRSÆTERNE»
«Omtrent tre Fjerdinger nordost fra Fjeldsæteren paa
Krogskoven løbe der mellem hemmelighedsfulde, ubekjendte
Landskaber tvende Elve. (…) Elveløbet er her rivende og
voldsomt; her knække de Granen, styrte sig nedaf Fjeldet, og
Aasene sukke ved deres Slag. (…) Sydlig for Mostuemyrsæterne
forene disse Elve sig, og gaae under Navnet
«Lomma» forbi Jonsrud, og nu kjender Enhver dette Vasdrag,
som driver Bærums Jernverk.»*
* Bernhard Herre: «En Jægers Erindringer» (Oslo, 5. utgave 1925), s. 15.