Bind 5 - Hole kommune

var Mons Berdalen, som i årene 1721–25 bygslet halve
Mattisplassen.
Det var nok den rene nød som drev de tre karene til å gå
lange veier og rydde her, ved siden av det daglige strevet på
egen plass. Det skrinne utbyttet skulle deles på tre, etter at
lensmannen hadde tatt det som han etter kontrakten hadde
betinget seg. 141 Noen «plass» med fast bosetting var det nok
ikke på Monsebråten i 1720-årene, men kanskje bosatte
Mons Berdalen seg her i hellinga mot Stor-Lomma rundt
1730, og ble den som gav plassen navn. 142 Men han holdt nok
ikke stand så lenge. I 1762 lå «At og Fram» igjen øde.
Fra gammelt hadde Hungerholt i Hole og Nordby med
Sundby i Norderhov seterrett her. Fra tidlig på 1700-tallet var
en seterløkke på «Atogframbraaten» med i skifter og arveoppgjør
på Nordby i Åsa. Til gården lå halve Monsebråten, av
skyld 5/12 lispund. Gårdparten tilhørte Nordby med Sundby
141 Schjander/Graff.
142 En av de andre bygselmennene, Halvor Dominicussen, var på den tiden
fastboende i Langen (Dammersplass), og den tredje kjenner vi ikke.
Monsebråten ligger langt fra
bygda. Det var bare én vei
hit, og den gikk att og fram.
Derfor het setra og plassen
«Att og fram» eller
«Attogframbråten» i gammel
tid. I bakgrunnen ser vi
Trehørningen.
© Fotograf Siri Berrefjord
BRUK OG PLASSER PÅ KROKSKOGEN 843