Bind 5 - Hole kommune

ATT OG FRAM – TIL
MONSEBRÅTEN
Hvem som er opphavet til navnet
Monsebråten, er usikkert. I flere
artikler og bøker om Krokskogen er
det antatt at Mons Andersen i
Kjella (Midtskogen) også ryddet
Monsebråten, og det er ikke usannsynlig.
Mons drev svedjebruk i stor
målestokk i hele området fra Kjella
og østover i Lomma-dalføret. Like
trolig er det imidlertid at Mons
Jørgensen Berdalen, som var en av
dem som ryddet plassen igjen
rundt 1730, er den som har gitt
Monsebråten navn. Et enda eldre
navn på plassen er Attogfram. På
gamle kart går det bare én vei til og
fra den gamle skogplassen, og den
går over Mattisplassen. Derav
navnet.
842 BRU K OG PL A S SE R PÅ K ROK SKOGE N
Torvet (Torgesetra) var siden seter for Vestre Bjørke til rundt
1950. Det var to setre her. Bortigardens seter lå på en høyde
cirka 100 meter sørvest for dagens seterhus. Her ble det setret
til ut i 1920-årene. Tufter etter størhuset er fortsatt synlig.
Oppigardens seterhus står fortsatt. Her var det seterdrift til
rundt 1950. Karen Larsen fra Sundvollen lå her som budeie i
17 år, fra 1920 til 1937, sammen med datteren Andrea. Seinere
var Jenny og Ole Kleven fra Steinsfjerdingen seterfolk her.
Størreset på Torvet ble i 1971 utskilt med 7 dekar tomt og
solgt til Iver Bjella.
Monsebråten (Attogfram)
Gammelt matrikkelnr. 110
Monsebråten ligger på østsida av Lomma, mellom Myrsetra
og Kampevaddammen. Plassen er også blitt kalt Attogfram
eller Attogframbråtan. Bakgrunnen for det navnet er at veien
hit ikke førte lenger (eller videre), man måtte gå «att og
fram». 138
Mons Andersens sønn Lars Monsen ble drept av Mattis
Eriksen fra Mattisplassen en februarkveld i 1671, da de var på
vei hjem fra Bærumsverket. Etter tradisjonen hørte Lars
Monsen hjemme i Monsebråten. Hans far søkte da om «at
hand maa bevilges sin søn, som undervejs fra Bærums Jernværk
aff en anden Finde skal være ihielstukken, at lade begrave ved
Hole Kircke som nærmest». 139 I «Oslomarka» (1939) skriver
Reidar Holtvedt at Mons Pedersen var den dreptes far, men
det er trolig navneforveksling. I manntallet 1664 er «Gamle
Mons finne» (50) nevnt sammen med sønnen Lars (20), og
«Gamle Mons» var Mons Andersen. Han bodde i Kjella, hvor
rimeligvis også sønnen hørte hjemme. 140
Monsebråten må ha vært en karrig plass. I 1723 var det
ingen oppsitter her, og i 1729 søkte lensmann Johannes
Torstensen på By fogden om tillatelse til å rydde en bråte nær
Mattisplassen. Han fikk tillatelsen, og året etter bygslet han
bort bråten (som han kalte Attogfram) til tre karer. En av dem
138 Harsson (1995).
139 Reidar Holtvedt i Krokskogen (1977).
140 Holtvedt skriver i Krokskogen (1977) at finnene Mons Pedersen og Per
Andersen viste bygselseddel i 1660, men kilden for dette er ikke anført. I
tingbøkene for 1660 står det intet, og verken Mons eller Per er bosatt på
Krokskogen (Hole) i 1664 eller 1666.