Bind 5 - Hole kommune

Torvet er nevnt allerede i
1590-årene i biskop Jens
Nilssøns visitasberetninger.
Fra 1720-årene bodde det
finner her. Vestre-Bjørkegårdene
i Steinsfjerdingen
har setret på Torvet
(Torgesetra). På bildet ser vi
størhuset som tilhørte
Oppigarden Bjørke.
838 BRU K OG PL A S SE R PÅ K ROK SKOGE N
Torvet (Torgesetra) Gammelt matrikkel nr. 108
Torvet ligger ved den gamle allmannaveien over skogen, cirka
én kilometer sør for Nordkleiva og Tavleskaret. Her har vært
seter for Vestre Bjørke i Steinsfjerdingen fra 1787, men det er
usikkert om gården hadde seter her fra gammel tid. 129 Navnet
Torvet kommer trolig av at bøndene kjørte varer opp fra bygda
og lagret dem her, før de utpå vinteren lesset større lass som
ble fraktet over skogen til Christiania-marken.
I 1594 kom biskop Jens Nilssøn her på en av sine visitasreiser.
Han skrev da at plassen ble kalt Torget fordi bøndene la
opp tjære og tunge her om vinteren. 130 De vide vollene på
«Tørje» var rimeligvis hvileplass når folk var kommet opp den
bratte og tunge Nordkleiva. Ofte måtte de nok ta lasset i to
vendinger. Gamle folk har fortalt at bønder fra Vestlandet og
dalførene handlet med østlendingene på Torvet. 131 Det skal
være rester etter to steinvarder der veien kommer inn mot
selve torget. Disse kan ha markert grensene for markedsplassen.
132
Torvet ble skyldsatt i 1728, og da erklærte futen at «Hans
Mayestæt er ene Ejer oc Herre over Krogschouven».
Den første oppsitteren vi kjenner på Torvet er Tore
Mathisen (1698–1768). Han var finne, og navnene på barna
tyder på at han var av finneslekt som hadde sittet en stund på
129 Bjørkegårdene hadde også seterrett og løkker på Bjørkesetra.
130 Nilssøn, s. 277. Tjære og tunge = malt og mjøl.
131 Etter Leif Øiset (f. 1922) på Grantopp.
132 Reidar Fønnebø: Oldtidsveier, slep og kongeveier (2004).