14.09.2013 Views

Bind 5 - Hole kommune

Bind 5 - Hole kommune

Bind 5 - Hole kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

DA STOD UNGENE I VINDUET OG GRÅT<br />

«Anton og familien hans hadde 2–3 kyr, kalver, hest og gris.<br />

En gang kom lensmannen og tok den ene kua i skatt. Da stod<br />

ungene i vinduet og gråt. For å livnære seg var Anton i skogen<br />

hele vinteren, og Olava var inne på setrene om sommeren<br />

med dyr for bønder i <strong>Hole</strong>. På Niskinn hadde de ett rom og<br />

kjøkken, og de dyrket poteter og grønnsaker. Vanlig mat var<br />

brød fuktet med kaffe og med sukker på. Pultost lagde de selv,<br />

og de fisket, og slaktet kalvene de fikk. Ungene samlet ved og<br />

kongler og plukket markjordbær om sommeren. Jordbærene<br />

samlet de i to vendingskurver som moren deres gikk med i en<br />

vassele til Sandvika. Derfra tok hun toget til Oslo hvor hun<br />

solgte bærene, og så gikk hun hjem til Niskinn igjen».*<br />

* Etter Thora Niskin (1903–1998).<br />

gikk flyttelasset – med robåt over Holsfjorden – tilbake til<br />

Niskinn. I 1900 var det derfor en annen bruker, Johan Otto<br />

Svensson (f. 1861 i Sverige), jordbruksarbeider og gårdsbestyrer,<br />

som satt på Niskinn med hustru Johanne Sofie<br />

Andersdatter (f. 1862 i Sverige) og to barn: John Arvid (f.<br />

1898) og Elise Marie (f. 1900).<br />

Olava og Anton kjøpte Skaret i 1908, men leide det bort de<br />

første årene. Fra 1910 bodde familien i Skaret, med unntak av<br />

årene 1918–23, da Anton var gårdsbestyrer på Toresplassen<br />

for hoffjegermester Thomas Fearnley.<br />

Selveierbruk<br />

Da eierne av Nordre og Midtre Sørum i 1855 solgte skogen<br />

mellom Sollihøgda og Langebru til kandidat Larsen, fulgte<br />

Niskinn med. Kandidaten kjøpte samtidig gårdsskogen til Mo<br />

og Øderå, og disse teigene ble seinere slått sammen i én eiendom,<br />

gnr. 180/2 Mo med Øderå og Sørum. Skogen ble i 1864<br />

solgt til Ivar Rytterager og Johannes Fuhr, og fra 1874 var<br />

Drammens Damphøvleri eier. I 1892 ble Niskinn med en tilhørende<br />

skogteig på cirka 100 dekar fraskilt denne skogeiendommen<br />

og solgt til grosserer Peter Hansen fra Oslo. 125<br />

Hansen kjøpte samme år cirka 30 dekar av setervollen mellom<br />

Niskinn og Sørumsetra (Niskinn gnr. 189/21 – av lokalkjente<br />

kalt «Hanseløkka») – av eierne av Midtre Sørum.<br />

125 Harald Kolstad i Asker og Bærum historielag nevner i et notat (1982) også<br />

Thams og Victor Kjellberg-Hansen som eiere, men dette går ikke fram av<br />

grunnboka. De synes å ha vært leietakere av Niskinhytta til jakt og fiske.<br />

REINE MIRAKELDOKTOREN<br />

Anton Martinsen var streng, og arbeidet hardt. Det ble sagt<br />

om ham at han var reine mirakeldoktoren som helbredet det<br />

meste, bl.a. ormebitt. Som 81–åring reddet han en 25 år gammel<br />

mann fra å drukne i Steinsfjorden, og ble for det tildelt<br />

diplom og redningsmedaljen i sølv. Olava hadde jobben å<br />

holde Niskinnhytta oppvarmet og nyvasket til byfolket kom<br />

opp lørdag kveld. Hun hjalp også til med å koke mat til jegerne.<br />

På loftet på Niskinn hadde hun en vev. Før Sollihøgda<br />

skole kom i 1908 måtte ungene helt til Homledal for å gå på<br />

skole. Et av årets høydepunkter for ungene var sledeturen til<br />

juletrefest på Toresplassen.*<br />

* Diverse avisutklipp utlånt av Heidi Økern, samt opplysninger fra<br />

Harald Kolstad.<br />

BRUK OG PLASSER PÅ KROKSKOGEN 833

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!