Bind 5 - Hole kommune

DA STOD UNGENE I VINDUET OG GRÅT
«Anton og familien hans hadde 2–3 kyr, kalver, hest og gris.
En gang kom lensmannen og tok den ene kua i skatt. Da stod
ungene i vinduet og gråt. For å livnære seg var Anton i skogen
hele vinteren, og Olava var inne på setrene om sommeren
med dyr for bønder i Hole. På Niskinn hadde de ett rom og
kjøkken, og de dyrket poteter og grønnsaker. Vanlig mat var
brød fuktet med kaffe og med sukker på. Pultost lagde de selv,
og de fisket, og slaktet kalvene de fikk. Ungene samlet ved og
kongler og plukket markjordbær om sommeren. Jordbærene
samlet de i to vendingskurver som moren deres gikk med i en
vassele til Sandvika. Derfra tok hun toget til Oslo hvor hun
solgte bærene, og så gikk hun hjem til Niskinn igjen».*
* Etter Thora Niskin (1903–1998).
gikk flyttelasset – med robåt over Holsfjorden – tilbake til
Niskinn. I 1900 var det derfor en annen bruker, Johan Otto
Svensson (f. 1861 i Sverige), jordbruksarbeider og gårdsbestyrer,
som satt på Niskinn med hustru Johanne Sofie
Andersdatter (f. 1862 i Sverige) og to barn: John Arvid (f.
1898) og Elise Marie (f. 1900).
Olava og Anton kjøpte Skaret i 1908, men leide det bort de
første årene. Fra 1910 bodde familien i Skaret, med unntak av
årene 1918–23, da Anton var gårdsbestyrer på Toresplassen
for hoffjegermester Thomas Fearnley.
Selveierbruk
Da eierne av Nordre og Midtre Sørum i 1855 solgte skogen
mellom Sollihøgda og Langebru til kandidat Larsen, fulgte
Niskinn med. Kandidaten kjøpte samtidig gårdsskogen til Mo
og Øderå, og disse teigene ble seinere slått sammen i én eiendom,
gnr. 180/2 Mo med Øderå og Sørum. Skogen ble i 1864
solgt til Ivar Rytterager og Johannes Fuhr, og fra 1874 var
Drammens Damphøvleri eier. I 1892 ble Niskinn med en tilhørende
skogteig på cirka 100 dekar fraskilt denne skogeiendommen
og solgt til grosserer Peter Hansen fra Oslo. 125
Hansen kjøpte samme år cirka 30 dekar av setervollen mellom
Niskinn og Sørumsetra (Niskinn gnr. 189/21 – av lokalkjente
kalt «Hanseløkka») – av eierne av Midtre Sørum.
125 Harald Kolstad i Asker og Bærum historielag nevner i et notat (1982) også
Thams og Victor Kjellberg-Hansen som eiere, men dette går ikke fram av
grunnboka. De synes å ha vært leietakere av Niskinhytta til jakt og fiske.
REINE MIRAKELDOKTOREN
Anton Martinsen var streng, og arbeidet hardt. Det ble sagt
om ham at han var reine mirakeldoktoren som helbredet det
meste, bl.a. ormebitt. Som 81–åring reddet han en 25 år gammel
mann fra å drukne i Steinsfjorden, og ble for det tildelt
diplom og redningsmedaljen i sølv. Olava hadde jobben å
holde Niskinnhytta oppvarmet og nyvasket til byfolket kom
opp lørdag kveld. Hun hjalp også til med å koke mat til jegerne.
På loftet på Niskinn hadde hun en vev. Før Sollihøgda
skole kom i 1908 måtte ungene helt til Homledal for å gå på
skole. Et av årets høydepunkter for ungene var sledeturen til
juletrefest på Toresplassen.*
* Diverse avisutklipp utlånt av Heidi Økern, samt opplysninger fra
Harald Kolstad.
BRUK OG PLASSER PÅ KROKSKOGEN 833