Bind 5 - Hole kommune

Karen og Lars Lyse på en benk foran huset i Lårvikkleiva (Lyse) en
gang i 1920–årene.
Lars Petersen Lyse (f. 1870) var tømmermann, og født på
Sundøya (se bind 1 s. 195). Da han var barn, bodde familien
hans i Orlangen ved Kroksund (se bind 1, s. 191). Seinere fikk
Lars Petersen arbeid hos Johannes Solberg på Stein, og fikk
plassen Orebråten i Steinsåsen til bruk. Det er uvisst hvor lenge
de bodde der, men i 1912 måtte de fraflytte Orebråten,
fordi arbeidsgiveren ikke godtok at Lars var blant stifterne av
en sosialistisk arbeiderforening i bygda. 30
Lars Petersen skrev også dikt, syslet med kunstmaling og
var sterkt opptatt av «det som gammelt var og angikk steder
og forhold i bygden». 31 Han laget på egen hånd et fotografiapparat,
som i dag er å finne på Norsk Teknisk Museum.
Lars Petersen Lyse giftet seg i 1893 med Karen Nilsdatter
Holmen (1863–1948), datter av kirketjener Nils Larsen
Holmen i Norderhov. Karen var meget interessert i hagedyrking,
og dyrket mange vekster «som ingen der på bygda hadde
sett før». Ifølge sønnen skrapte hun «ihop hestemøkk og hadde
i ei sildetønne og hadde på vann, alt grodde og trivdes under
henne».
Karen og Lars Lyse fikk tre barn:
* Marta (1894–1983), ugift, kokke på Stefanhotellet i Oslo i 34 år,
bodde sine siste år i Lyse («Martaro»).
* Peter (1895–1982), eier av Lyse fra 1940, g.m. Jenny Marie
Nilsdatter (f. 1888) fra Langebru – se nedenfor.
* Signe (1897–1898), d. 1 år gammel.
30 Olaf Eriksens erindringer s. 81 (kopi i Hole bygdearkiv).
31 P. Bukier: Paa Asbjørnsens stier (Oslo 1937), s. 48.
Lars Petersen Lyse (f. 1870)
og Karen Nilsdatter Lyse f.
Holmen (1863–1948).
«… KAN DERE DRA DIT Å
LUKTE»
En gang i 1930–årene hadde Lars
Lyse et kåseri i radioen, hvor han
fortalte fra Ringerike. Knut Berg (f.
1929) var hos Paul Steinsæther da
sendinga gikk på lufta, og de hørte
på med et krystallapparat med
høretelefoner. Dette må ha gjort et
sterkt inntrykk på unge Knut. Han
husker fortsatt at Lars fortalte
historien om Hellig Olav og Gygra,
som til slutt reiv av seg lårbeinet og
kastet det etter kirkebygget på
Stein gård. Men hun bommet, og
beinet falt ned der Gygerputten har
vært siden. Lars Lyse avsluttet
historien slik: «Og hvis dere itte trur
meg, kan dere dra dit å lukte».*
* Fortalt av Knut Berg (f. 1929) i 2008.
L Å RV I K A 83