Bind 5 - Hole kommune

NISKINN-NAVNET
Niskinn-plassen het opprinnelig
Holmevann, etter vannet den lå
ved. At det seinere ble endret til
Niskinn, kan ha som forklaring at
plassen en gang er blitt betalt med
9 skinn (skinn var i gammel tid et
vanlig betalingsmiddel)*.En annen
teori er at vannet tidligere har hett
Nestjern. De nåværende holmene i
vannet var tidligere landfaste og
stakk ut i vannet som et nes. Lokal
uttale kan etter hvert ha endret
navnet til Niskinn. Svarttjern (ved
Toresplassen) ble eksempelvis
skrevet Svartkind i de gamle kildene.
* Norske Gaardsnavne V, s. 2 og
Harsson (1995).
828 BRU K OG PL A S SE R PÅ K ROK SKOGE N
Karoline (f. 1889) og Nilleborg (f. 1900) – se omtale av Langebru.
* Hans (f. 1860).
* Camilla Olivia (1863–1865), d. 2 år gammel.
* Karen Pauline (f. 1866), g.m. Johannes Olsen Weholm fra Stavanger
(de reiste til Amerika).
* Anne Severine (1867–1868), d. 1 år gammel.
* Gunda Marie (f. 1869), tvilling, sykepleier på et hjem for sinnssyke
i Christiania.
* Christian Adolf (1869–1870), tvilling, d. 1 ½ år gammel.
* Christian Albert (f. 1870), konfirmert 1885.
Etter tradisjonen i familien skal Ole Sørensen ha vært jaktpoliti
for Andresen på Midtskogen. Han døde etter å ha brukket
nakken, da han falt ned fra et høylass.
Siden 2003 er Benteplassen leid bort som fritidssted av familien
Wettre til Jens Bjerke, nevø av Yngvar Solvang. Han er
fra Lommedalen, og bosatt i Skui i Bærum.
Niskinn
Gammelt matrikkelnr. 102 – seinere gnr. 180/6,
i dag gnr. 180/83
Niskinn 119 er den tidligere finneplassen mellom Sørumsetra og
Holmevannet (Niskinnvannet) på Krokskogen. Den er også
blitt kalt «Henrikfinne» og «Holmevannsplassen», og skal ha
blitt ryddet av finnen Henrik Larsen tidlig i 1660-årene. I
1686 opplyste Henriks bror, Lars Larsen Finne, at de kom til
Norge «for 24 år siden» – dvs. i 1662. Henrik flyttet tilbake til
Sverige (hvor han kom fra) i 1681, og broren Lars Larsen
overtok da plassen (fra 1682).
Lars betalte årlig 1 riksdaler i bygsel, husmannsskatt til
kongen og tiende av det lille han avlet på plassen. I tillegg livnærte
han seg som kølabrenner for Bærumsverket, og i 1686
hadde han finsk kone (fra Sørkedalen) og seks barn. 120 Han
må ha forlatt plassen samme år. I fogderegnskapet 1686 er
Henrik Larsens plass en av de tre på Krokskogen som var «til
ingen ting nøtig, de tilforn derpaa boende finder bortrømbt». 121
I 1690 vitnet allmuen på bygdetinget i Hole at tre finneplasser
på Krokskogen, deriblant Henrik Larsens plass, ikke lenger
119 Skrivemåten på brukets navn er Niskinn, mens familien som bodde der,
skriver seg for Niskin.
120 Fra finnemanntallet 1686 for Vestre Bærum, i Asker og Bærum historielag,
skrift nr. 2 (1957).
121 Sigurd Bergs notater.