Bind 5 - Hole kommune

KNEIKASETRA
Dæli og Søgarden Fjeld hadde
seterrett på Kneika. Fra 1906 til
1910 var Karen Larsen fra
Sundvollen budeie her, og i årene
1922–27 var Berte og Edvard
Martinsen (Bergerbakken) fra
Brenna i Steinsfjerdingen seterfolk.
Per Muggerud lå også på Kneika en
periode. Fra rundt 1930 var Anna
og Martin Sønsterud seterfolk på
Kneika til ut i 1950-årene, og tok
imot buskap fra flere gårder i bygda.
I 1947 hadde de 45 kuer å stelle.* De
to løkkene som Søgarden Fjeld
hadde på Kneika, ble i 2006 solgt til
Ole Western på Dæli.
* Raabe (1947) s. 58.
820 BRU K OG PL A S SE R PÅ K ROK SKOGE N
I 1714 fikk Nils Guttormsen bygselseddel av fogd Lars
Mikkelsen på «en Fjerding skov paa Krogskoven, Ruuds
Ødegaarden». Det var trolig Nils Guttormsen Hafnor (d.
1727) fra Østre Hafnor på Røyse som bygslet Krokskogplassen
mens han gikk og ventet på å overta farsgården. Han
var gift to ganger og fikk i alt 11 barn – se bind 3 s. 476–477. 97
Fra rundt 1690 synes Madame Werdelmann å ha hatt inntektene
av Rudsødegården og et par andre plasser på
Krokskogen (Wolden og Benteplassen). Fra rundt 1710 er det
igjen fogden som bygsler bort plassen på kongens vegne.
I 1716 var Nils Guttormsen fortsatt bruker av
Rudsødegården, som han var «forundt paa 6 års tid, hvorav
dette er det 3. år». Han ble da innrømmet halv skattefrihet
inntil plassen var forbedret og «med fornødne huser bebygget».
Når de seks årene var til ende, ved utgangen av 1719,
skulle plassen være i fullkommen stand og igjen kunne svare
fulle kongelige skatter og landskyld.
I desember 1720 var det tillyst takst på Rudsødegård, som
skulle selges på auksjon. På eierens vegne ba fogden om utsettelse,
og sorenskriver Jorstad «meddeler at det er faldt så meget
sne på Krogskoven at det er umulig å holde tagst». 98 I
1721 ble taksten avholdt, og i tingbøkene heter det at «bemeldte
Ødegaard Ruud er efterseet, og befindes den at bestaa
af nogle smaa og skarpe Engstøcher (…). Item af Huuser en
enkel Lade, et lidet Stuehus, og tvende smaa Træhuus, en Lade
med Laave hos, en anden liden Lade, et Størhuus og en liden
Badstue». 99
I 1723 var Rudsødegården fortsatt selvstendig bruk, og
oppsitteren het Nils Henriksen (ca. 1687–1746). Han hadde
1 ku og 2 sauer, og sådde 1 kv. rug. Årlig høyavling var 3 lass.
Skylda på plassen ble samme år satt ned fra 5 til 2 lispund.
Nils Henriksen giftet seg i 1718 med Valborg Nilsdatter
(ca. 1688–1748).Vi kjenner åtte av deres barn, hvorav seks
døde før faren i 1746: Agnete (f. 1719, g. 1746 m. Paul
Mathisen Mattisplassen, minst fire barn: Berte f. 1750, Sara f.
1752, Abraham 1753–1754 og Nils f. 1755), 100 Malene (f.
1720), Ole (f. 1722), Simen (f. 1724), Anders (f. 1727), Henrik
(f. 1730), Anne (f. 1733) og Nils (f. 1737).
97 Den tidligere brukeren Nils Guttormsen var en av «cautionistene» (forloverne)
da Nils Henriksen giftet seg med Valborg Nilsdatter i 1718. Den andre var Jens
Moe. (Etter Ole Yttri).
98 Sigurd Bergs opptegnelser.
99 Sigurd Bergs opptegnelser.
100 I 1750-årene oppgis Paul Mathisens bosted i kirkeboka til Snarum, en plass
mellom Bruløkka og Frøshaugsetra – se det.