Bind 5 - Hole kommune

ULOVLIG BRÅTEHUGST
I november 1681 var Henrik
Eskildsen én av fem finner på
Krokskogen som ble stevnet for
ulovlig bråtehugst utenfor deres
bygslede plasser. Henrik møtte på
tinget og vedgikk at han i løpet av
året hadde hatt sju rugbråter, som
alle var høstet og stod i hesjer og
stakker. Plassen han bygslet hadde
han selv ryddet, og der sådde han 2
tønner blandkorn. Plassen kunne fø
1 hest, 4 kyr og noen sauer og
geiter.
KVERN I KNEIKEFOSS
Like før Aurtjernbekken renner ut i
elva gjennom Djupedalen, ligger
Kneikefoss. Her var det rester etter
en dam for «en hallhundre år seia»
(et halvt hundreår siden), skrev
Peter Lyse i 1976. Kverna i
Kneikefoss var rimeligvis tilhørende
brukeren i Rudsødegården, men lå
sentralt til også for andre Krokskogplasser.
818 BRU K OG PL A S SE R PÅ K ROK SKOGE N
slik at den kunne innføres i jordeboka «for en Fr. Schyld». 94
En del av plassen var altså ryddet før Henrik kom, men den
første finnen her har forlatt den etter kort tid.
Henrik Eskildsen var gift med Anne Henriksdatter, og
han opplyser i 1686 at han da hadde fire barn. Vi kjenner ikke
barnas navn, men det er mulig at både Anders Henriksen (ca.
1676–1766, seinere i Langen) og Nils Henriksen (ca. 1687–
1746, bruker av Rudsødegården i 1723) var hans sønner.
Kanskje også Ole Henriksen (ca. 1695–1739) «paa
Krogschouven», som giftet seg i 1722 med Marie Thomesdatter
og fikk sju barn: 95 Henrik (f. 1722), Ole (f. 1723), Thomas (f.
1724), Agnethe (f. 1726, d. som barn), Valborg (1728–1733),
Agnethe (f. 1730) og Valborg (f. 1734). 96 Men det er vanskelig
å bevise, for navnene er vanlige, og kirkebøker fra tiden før
1716 fins ikke i Hole.
Henrik Eskildsen satt på plassen ved Kneika i 25 år, men
rundt 1690 ble den tatt fra ham. Da måtte han flytte fra
Rudsødegården, trolig fordi det var kommet ny eier som satte
inn en ny bygselmann. Henrik Eskildsen var flere ganger på
kant med myndighetene mens han drev Rudsødegården. I 1675
fikk han bot fordi han hadde huset en «løsfinne», Thomas
Pedersen, i tre netter. I 1681 ble Henrik tiltalt for ulovlig hugst
og bråtebrenning. Han tilsto sitt brøde og ble dømt.
Henrik Eskildsen var en virksom kar. Da han forlot
Rudsødegården, hadde han allerede i mange år drevet nyrydding
i området Langen-Midtskogen sammen med Mons
Andersen og Peder Henriksen. Han flyttet til Langen – se omtale
av Langen og Midtskogen.
I Rudsødegården ble han etterfulgt av Ole finne, som satt
her i hvert fall til 1701. I 1700 ble plassen kalt «Rudsødegaard
Ole Finne Plads». Kanskje var det flere brukere her i disse
årene, for i 1699 var «Rolv Ruds Finneplads» med og betalte
utgiftene til en soldat, og det var Rudsødegården ved Kneika.
Rolv Rud het også eieren av Rudsødegården ved Kroksund i
på denne tida. Han har rimeligvis hatt et underbruk på skauen,
og er nevnt som bygselmann her så seint som i 1708.
94 Dvs. 1 fjerding (5 lispund). I «Krokskogen» s. 76 leser vi at Mons Eskildsen
finne i 1650-årene satt «på Kneikaseter, ikke så langt fra Gamleveien. Det het
Rudsødegården også der». Vi vet ikke mer om Mons, og navnet er rimeligvis
skrivefeil for Henrik.
95 Før han giftet seg, fikk Ole Henriksen i 1719 en datter Lisbeth med Anne
Johannesdatter.
96 Hun er trolig den Valborg Olsdatter som i 1764 gifter seg med Christopher
Hansen Herøen. (Etter Ole Yttri).