Bind 5 - Hole kommune

Ved den nye matrikkelen i 1838 ble skogplassen matrikulert
sammen med (og har siden tilhørt) Øver-Nigarden Hårum,
som setret her fram til 1949. Dagens seterhus er bygd i 1835
– se bind 2 s. 351 og 358.
Flagsetra - Finneflaksetra
Gammelt matrikkelnr. 97
Finneflaksetra er den finneplassen på Krokskogen som er mest
omspunnet av sagn og mystikk. Skogfolket fra øst lå nær innpå
bygdefolk her, så det er ikke merkelig at mange historier
om trolldom og «kunster» er knyttet hit. Det opprinnelige
navnet Flagsetra har sin bakgrunn i flag («jevnt terreng innover
fra en bratt bergvegg»). 86 Etter at det kom finner dit som
ryddet jord og brant bråte inntil de gamle setervollene, ble
navnet Finneflaksetra.
Den første finnen vi hører om her, er Simen Jakobsen, som
kom hit i siste halvdel av 1660-årene (han er ikke nevnt i prestemanntallet
1664–66). Rundt 1670 hadde enda en finne
slått seg ned her. Da het det at Simen Jakobsen og Bertel
Bertelsen bygslet «et Støche Skog til Rødningsland, kaldes
Flagsetteren».
I 1672 klagde Oluf Næss på Nes, som hadde bygslet skog
og rydningsland ved Flagsetra av fogden i 1668, over at «fin-
86 Lyse 1976, s. 159.
Finneflaksetra i 1930-årene.
Skogen er i ferd med å ta
setervollen tilbake. (Foto: A.
Bærøe-Gabrielsen).
BRUK OG PLASSER PÅ KROKSKOGEN 813