Bind 5 - Hole kommune

ANNA MUNCH
Anna Munch eide en rekke gårder,
skoger og sagbruk. Hennes eiendomsgods
omfattet de fleste gårder
og plasser på Krokskogen, som hun
hadde arvet dels fra sin far, assessor i
overhoffretten Anders Simensen,
og dels fra sin første mann, president
Hans Must. Både Must og
Simensen hadde slått seg på handel
og var blitt grunnrike. Etter Musts
død giftet Anna seg igjen med
Oslo-bispen Hans Munch. I sitt
testamente opprettet Anna
Munch flere legater til beste for
fattigfolk, bl.a. et i Christiania til
«Fattige, nødlidende enker og
husarme». I hennes kontrakt med
Pål Kiella i 1710 heter det at Pål
overtar Langen mot at han tar seg
av enka Marte så lenge hun lever,
og at han gifter seg med stedatteren
hennes, Berte Henriksdatter.*
* Etter Schjander/Graff.
778 BRU K OG PL A S SE R PÅ K ROK SKOGE N
PÅL ANDERSEN MIDTSKOGEN – EN KRIGSHELT
Pål Andersen Midtskogen var en av tre oppsittere på Krokskogen som gjorde en heltemodig
innsats og ble belønnet etter krigen mot svenskene i 1716. Bent Aslesen og Kari
Rasmusdatter på Hiran og deres bravader er vel kjent, men det synes som at Pål
Andersen Midtskogen gjorde en vel så stor heltedåd. Mens ekteparet i Hiran måtte
vente i over et år og endog sende purreskriv til myndighetene før de ble tilstått en
belønning på 2 riksdaler samt halv skattefrihet av plassen i tre år, kunne Pål Andersen
allerede to dager etter slaget, 18. april 1716, utkvittere 6 riksdaler for «den betimelige
kundskap jeg bringed til Krogskovklefens postering … om de svenskes marsj». Mer vet vi
ikke om Påls bravader i 1716, men av et gammelt kart går det fram at det var en trefning
ved Torget. På østsida av brautet nord for Olavskilden (Kiella) ligger en myr ved navn
Festningsmyra, som også synes å ha navnet sitt fra krigen i 1716. Pål Andersens ukjente
krigsinnsats synes enda mer spennende da vi vet at han like etter ble innvilget gjestgiverbevilling
på Midtskogen for seg og sønnen Anders. På Hadeland fikk Gregers
Granavollen det samme etter sin heltedåd som leder for hadelandsbøndene i slaget ved
Harestua. Kan hende foregikk det noe i april 1716 ved Festningsmyra eller Torvet, med
Pål som leder, som det ikke finnes opptegnelser om i kjente kilder..?
gende pladz, men arbeider i bøigden for sin føde, hans familie
hustru og to børn».
Henrik Eskildsen (ca. 1633–1710) drev Midtskogen og
Langen med hjelp av sin andre kone Marte
Christophersdatter (ca. 1638–1718) og sin datter fra første
ekteskap, Berte (også kalt Berit og Birgitte). Han døde i
1710, 77 år gammel. Jordeieren Anna Munch satte da som
vilkår for den nye bygsleren at han skulle gifte seg med datteren
Berte og gi enka Marte føderåd, og da trådte Pål Andersen
inn på arenaen.
Pål Andersen Midtskogen (1663–1760) bygslet Kjella
(Midtskogen) fra 1710. Han fikk da bygselseddel av Anna
Munch på «Kieldaas paa Krogskoven som af Henrik Eskildsens
enke paa Krogskoven ved navn Marte for hannem havfer avstaaet».
Bygselen ble fornyet i 1720. 45 Pål Andersen skal ha
kommet som ganske ung hit fra Sund i Värmland, og bodde
ikke på Krokskogen i 1686, da finnemanntallet ble registrert.
Han giftet seg i 1710 med Berte Henriksdatter (ca. 1670–
1760) fra Langen, og vi kjenner én sønn:
* Anders (f. 1716), seinere bruker av Midtskogen – se nedenfor.
Av et manntall i 1711 ser vi at Pål Andersen bor i Kjella
(Midtskogen) med hustru Birgitte, og hennes stemor Marte
45 Etter Sigurd Bergs opptegnelser.