Bind 5 - Hole kommune

finneætt, Per Pålsen. 44 Da han ble voksen, giftet han seg med
datteren deres og flyttet til Solli i Asker, en avsidesliggende
plass på grensen mot Lier. Da svigerforeldrene ble gamle, tok
Per Pålsen dem til Solli og lot dem tilbringe livskvelden der.
Det var i 1682, og alle fire står oppført som bosatt i Solli i finnemanntallet
1686. Per Pålsen oppgav da at han hadde fire
barn. I 1699 var det en av sønnene hans, Henrik Persson, som
drev Solli.
Per Pålsen var involvert i en rekke rettssaker. Blant annet
bistod han en vel organisert tyvebande i Christiania, som hadde
spesialisert seg på hestetyveri. Det var alltid de fineste hestene
de tok, skriver Schjander/Graff.
At Mons Andersen noen ganger ble nevnt som bosatt i
Langen, har rimeligvis sammenheng med at han drev svedjebruk
og rydding sammen med Peder Henriksen, og at de to
plassene (Kjella og Langen) ble sett som én eiendom. I noen
matrikler er de oppført under ett med skyld 2 ½ lispund og 1
skinn.
Da Mons Andersen flyttet til Asker i 1682, fikk Peder
Henriksen en ny «kompanjong», Henrik Eskildsen, som
inntil da hadde bygslet Rudsødegården ved Kneika. De drev
sammen på Midtskogen og Langen til Peders død i 1700. I
finnemanntallet 1686 opplyste Peder at han hadde ryddet
plassen (rimeligvis Midtskogen) sammen med Mons Andersen,
eller «Gamle Mons Finne». Peder hadde kone og tre barn i
1686, og opplyste at han hadde en husmannsfinne, Johan
Johansen – se Benteplassen.
Det var i denne perioden, tidlig i 1680-årene, at virksomheten
som tidligere omfattet Langen og Kjella med tilliggende
bråter i liene mot Lomma, synes å ha blitt flyttet opp til «nye»
Midtskogen, og tun og bygninger etablert der vi i dag finner
gården. Antagelig er Langen etter hvert blitt nedlagt (eller redusert
til en husmannsplass), og de to har konsentrert seg om
Midtskogen, som Peder overtok da Mons flyttet til Asker.
I Kjella (ved Olavskilden), som nå nærmest var et underbruk
eller husmannsplass, bodde i 1686 Mogens (Mons)
Madsen finne, «en huusmand tilhollende paa Krogschougen
udi den findepladz Mons Andersen beboede, hafuer ingen bru-
44 Reidar Holtvedt skriver at Per Pålsen, svigersønn i Langen, «var sønn av
fælingen Pål Spålen». På bakgrunn av opplysningene Per Pålsen gir selv i
finnemanntallet 1686, da han satt på Solli i Asker, er dette ytterst tvilsomt. Per
forteller da at han var liten da han kom hit fra Sverige,og i tjeneste hos Mogens
Henriksen (feilskrift for Mogens Andersen).
«HANABORJ-BRYNN»
«Olavskjella, det er Hanaborj-brynn
det,» sa en nittiåring, hun og slekta
var fra Langebru. Den er tilmed
steinsatt. Kiella, het også Midtskogplassen,
som en gang lå sør for der
den ligger nå. Dertil lå der en
Hanaborgseter».*
* Krokskogen (1977), s. 20.
BRUK OG PLASSER PÅ KROKSKOGEN 777