Bind 5 - Hole kommune

«GAMLE MONS»
«Ikke mer enn 60 år gammel ble
rydningsmannen kalt ‘Gamle Mons
finne’ – livet var hardt den gang.
Langen var først navnet, og et
liknende ord betyr brattlendt på
finsk. Til ‘Gamle Mons’ var det
kommet rekende en finnegutt som
het Per Pålsen. Da han var kommet
til skjels år og alder, ble han gift med
Langen-jenta, og de drog til Solli,
den gang en avsides finneplass i
Asker. Ti år seinere flyttet Mons og
kona til svigersønnen, der det var så
flusst at de hadde tjenestejente!
Det kom av at Per var med i en
tjuvebande som stjal hester. De
hadde dem på spilltau hos Per en
tid, og solgte dem så på en annen
kant. Det hendte de stjal dem fra de
nye eierne også, og til slutt ‘fant’ de
kanskje gampen igjen og fikk finnelønn!
Som seg hør og bør ble alle
sammen hengt. Per var sønn av
fælingen Pål Spålen».*
* Krokskogen (1977).
776 BRU K OG PL A S SE R PÅ K ROK SKOGE N
og bygselseddelen i 1663 gjaldt trolig Kiella (Midtskogen). 40 I
prestemanntallet 1664 nevnes «Gamle Mons finne» (50) med
sønnen Lars Monsen (20). Lars Monsen er ikke nevnt i prestemanntallet
1666, da er sønnen Henrik Monsen (5) nevnt
sammen med faren. 41 Lars Monsen var voksen og bodde nok
utenfor Krokskogen i 1666. I 1671 var han imidlertid tilbake
og bosatt hos foreldrene, rimeligvis i Kjella, da han ble drept
av Mattis Eriksen fra Mattisplassen på hjemvei fra
Bærumsverket – se omtale under Mattisplassen.
Som de andre finneplassene på Krokskogen var Kjella
krongods, men rundt 1680 ble plassen solgt til stattholder
Gyldenløve. Han solgte den videre seint i 1680-årene til
Anders Simensen, assessor i overhoffretten, og i 1692 ble den
arvet av dennes svigersønn Hans Must. Plassen ble da kalt
«Mogens Andersen av et stykke skog 1 skinn». 42
Mons Andersen drev sammen med Peder Henriksen, som i
1660 hadde bygslet Langen. «De drev stort og uhindret med
bråter i østhellingene der inne. Hvis noen hadde innvendinger
kunne jo et stykke skog være hvor som helst». 43 Langen hadde
en skyld på 2 ½ lispund, mens Kjella hadde 1 skinn. Mons fikk
i prestemanntallet 1664 «den gamle» føyd til navnet. Han var
da rundt 50 år gammel, og nevnt var også sønnen Lars Monsen
(20). I 1666-manntallet, der alle mannspersoner av finsk avstamning
er med, er sønnen Henrik Monsen (5) nevnt. Lars
var da rimeligvis bosatt utenfor Krokskogen, men var tilbake
i 1671 da han ble drept av Mattis Eriksen. Faren, som drev
svedjebruk i stor stil, skal også ha ryddet Monsebråten.
I 1681 ble Mons Andersen tiltalt på bygdetinget for ulovlig
hogst og jakt. Han ble representert på tinget av svigersønnen
Per Pålsen, som også var tiltalt. Per vitnet at de dette året hadde
hatt fem rugbråter som var høstet. En tredjedel av avlingen
var tresket, mens resten «er ennu uti bråtene bestående». På
sin egen plass sådde de 3 kv. blandkorn, og de kunne fø 1 hest,
4 kyr og noen småkrøtter.
Mons Andersen var gift med Marte Larsdatter. I sine
yngre år hadde de tatt til seg en en foreldreløs fattiggutt av
40 Ifølge Marka fra A til Å (s. 143) skal Mons ha hatt bygselseddel på
Monsebråten fra 1660, men ingen kilder kan bekrefte det.
41 Manntallet i 1664 tok kun med finske menn over 20 år, mens 1666–manntallet
tok med alle mannspersoner av finsk avstamning.
42 Notat fra Thorleif Solberg, etter oversettelse av tingbok 24.
43 Slåtto (1981).