Bind 5 - Hole kommune

Olava og Anton Niskin foran stallen på Toresplassen
med besøkende. Bildet er tatt i 1930-årene.
Skipsreder Thomas Fearnley
(1880–1961) var opptatt av
hestesport, og var selv aktiv
rytter i sin ungdom. Her med
hest og rytter etter et galloppløp.
756 BRU K OG PL A S SE R PÅ K ROK SKOGE N
Gårdsbestyrer Anton Niskin (1860–1947) med en
av sine fjordinger på Toresplassen i 1920.
«… MITT FORBILDE I LIVET»
Skipsreder Thomas Fearnley hadde arvet sin fars interesse for idrett. «Mitt forbilde i livet
har nærmest vært min far, og jeg har etter evne forsøkt å følge i hans fotspor og bygge
videre på det han la grunnloven til», skrev han i forordet til Skiklubben Fram’s 50 års
jubileumsbok i 1940. Han var selv med på å stifte klubben i 1890, og tok seinere initiativ
til å stifte Norges Tennisforbund, og Jockeyklubben hvor han var den første president.
Han var medlem av Den internasjonale olympiske komite 1927–51, og ble utnevnt til
æresmedlem av IOC. Ellers var han tennisspiller, og aktiv rytter inntil 1931, da hesten
styrtet under ham under et steeplechase på Gardermoen og han brakk kjevebeinet. At
han også var opptatt av grasrota i norsk idrett, viser det faktum at han en gang rundt
1920 delte ut gratis ski til skolebarna på Sollihøgda, og han holdt også skoleskirenn på
Toresplassen med hoppbakke og utforløype ned mot tjernet. Skipsrederen var selv
hoppdommer og stod for premieutdelingen.
vestmaktene da de under første og andre verdenskrig la hindringer
i veien for den norske handelsflåten. Han forhandlet
her fram avtaler som fikk stor betydning for norsk utenriksøkonomi.
Fearnley var ellers så gavmild at han stadig hadde et
renn av folk som ba om midler til et eller annet formål. I 1939
opprettet han derfor, av praktiske grunner, en egen stiftelse, et
bidrags- og gavefond på 1 million kroner. 30
I 1936 ble den store hovedbygningen på Toresplassen reist,
tegnet av arkitekt Magnus Paulsson. Det nye bygget var en stor
fløy ut mot tjernet, påbygd det gamle huset fra 1884. «Slottet»
fikk en grunnflate på 800 m2. Det ble også bygd stor låve med
fjøs, stall og garasjer, og sveiseren fikk egen toetasjes bolig.
30 Av dette fondet ble det bl.a. i 1948 gitt 5.000 kroner til menighetshus i Hole.