Bind 5 - Hole kommune

«… FLINK MED FINGA SINE»
Nils Hansen Korneliusbråten levde lenge før betegnelsen
brukskunst kom i bruk. Han var «netthendt, og flink med
finga sine», sa folk som kjente ham. «Flittig og produktiv» må
føyes til. Det var hardt lønnetre og rød sandstein han arbeidet
med, og disse råemnene hadde han nok av omkring seg. Hele
Korneliusbråten er et vakkert avrundet nes av hard sandstein
som har holdt stand mot årtuseners forvitring. Her drev han
hellebryting, og av og til fant han noen ekstra pene heller og
steiner som ble tatt vare på. Da den nye Kristianiaveien var
ferdig i 1858, ble denne rodelagt, og hvert matrikkelnummer
hadde sitt «støkke» til vedlikehold, og sin veistøtte, som med
en pil viste retningen og antallet alen. En hel del av disse støt
tene lagde Nils, og de var så forseggjorte og vakkert utført at
en kunne bestemt si at «denne stytta har’n Nils Høggi». (…)
Kom han over noen kronglete lønnerøtter og knær, tok han
vare på dem, det var «rønnin» ved, ved med bølger i, og i de
lange vinterkveldene skapte han dem om til de lekreste auser
og skjeer. (…) Alt var nett og lett, med en eller annen utskjæring
eller et ornament.
Jeg husker Nils Korneliusbråten som en nærmest spebygd
mann, med stort, hvitt fullskjegg og en høg, bar skalle. Han
hadde så lett et gangelag. Utrolig sterk var han.*
* Peter Lyse: En brukskunstner, i heftet Ringerike 1957–58 s. 12–13.
Den gamle stua i
Korneliusbråten var fra
1800–tallet, og ble revet i
1995. Bildet er tatt i 1960–
årene.
Den gamle låven i
Korneliusbråten ble revet
tidlig i 1970–årene.
L Å RV I K A 75