Bind 5 - Hole kommune

2 ½ lispund av den gamle skylda, og «derpaa burde tas bygselseddel
hos ham på kongens vegne». Men han kom ingen
vei, og skylda på Wolden synes seinere å ha vært 2 ½ lispund.
Wolden ble seinere brukt sammen med Svartkiend. Fra
1698 var Hans Must eier av Wolden. I 1723 het det om
Wolden matrikkelnr. 100 at der var «ingen oppsitter, brukes
av oppsitter på Svartkjern». 9
Svartkiend
I 1692 ble Hans Must i Christiania eier av en plass «Jørgen
Henriksen av et stykke skog 5 lispund», 10 som han overtok
etter sin avdøde svigerfar Anders Simensen. Dette var gamle
Svartkiend. I 1699 utredet Jørgen Henriksen finne 1/8 av utgiftene
til en soldat til legdshæren.
I 1706 arvet Anna, enka etter Hans Must, en rekke eiendommer
på Krokskogen, deriblant Fjulsrud (7 lispund, 55 daler),
Svartkiend (5 lispund, 20 daler) og Wolden (2 ½ lispund,
10 daler). De to siste eiendommene ble brukt av Jørgen
Henriksen.
Etter Jørgen overtok hans sønn Tore Jørgensen (ca.
1681–1750) i 1708 som bruker av Svartkiend i tredje generasjon,
og det er etter ham plassen har fått sitt nåværende navn.
Han fikk da bygselseddel av «Anna salige Hans Musts paa
Wolden, en plads på Krogskoven 2 ½ lispund, eller saakaldet
Mattis Gregersens Plads, og Svartekind plads 1 fjerding med
bygsel». Da bygselbrevet ble tinglyst på bygdetinget ble det
opplyst at de «2 Pladse i Krogskoven som hans Fader Jørgen
Hendriksen seenest brugte, beboede og nu fradød». 11
Tore Jørgensen slo sammen Svartkiend og Wolden, og her
på Toresplassen ble gamle Henriks slekt sittende til i 1740-årene.
Av et manntall i 1711 går det fram at Jørgen på Svartkiend
hadde hustru, ett barn og tre tjenere. I 1713 ble Tore Jørgensen
dømt for ulovlig hogst og beite.
Navnet på bruket var forskjellig i denne perioden. I 1725
ble matrikkelnr. 99–100 kalt Jørgen Henriksens Plads, og i
1737 Tore Jørgensens Plads. I 1723 hadde Tore Jørgensen 1
hest, 3 storfe og 3 sauer. Han sådde 2 kv. rug og høstet årlig 5
lass høy.
9 I 1723 heter det også «Gjesval søndre med Svartkjern og Vollen». Inntil Vollen
(Wolden) på sørsida lå en seter (Nysetra), som også skal ha blitt kalt «Øgarden»
– rimeligvis fordi her hadde vært en finneplass som siden ble fraflyttet – se bind 4
s. 958–959.
10 Notat fra Thorleif Solberg, etter oversettelse av tingbok 24.
11 Etter Sigurd Bergs notater.
«… FATTIGE OG FORARMEDE
HUSFOLK»
På bygdetinget i Hole i 1683 hører
vi om fire «fattige og forarmede
husfolk, som av sogneprestens
manntall 1681 skal være sådanne
folk som intet eier, og intet er å
bekomme hos». De fire var bosatt
på Svartkiend og het Anders
Danielsen, Ole Pedersen, Kari
Pedersdatter og Mattis Knutsen, og
må ha vært innerster (leieboere)
eller tjenere.
«STORKARA» PÅ
KROKSKOGEN
Slekta på Toresplassen var «storkara»
blant finnene på Krokskogen.
De holdt også fast på plassen sin i
lengre tid enn noen av de andre.
Blant fadderne til finnebarna på
Krokskogen er det som regel en
eller flere fra Toresplassen, og folk
fra bygda var snart å finne som
faddere på Toresplassen. I 1711 var
det registrert flere tjenestefolk der
enn på noen annen plass på skogen.
Det kan vel også tas som tegn på
større velstand.
BRUK OG PLASSER PÅ KROKSKOGEN 745