Bind 5 - Hole kommune

SKOGFINNER
I 1650-årene kom de første skogfinnene
med sine neversko og rugposer
til Krokskogen. Finnene hadde
behov for store, urørte skogområder
til svedjebruk. De hogg ned
skogen og brente bråter, hvoretter
de sådde rug og neper i asken. De
slo seg ned der forholdene lå til
rette. Nye plasser ble ryddet av rå
rot, men i noen tilfeller tok de også
nedlagte setre i bruk. I tillegg livnærte
de seg ved kølbrenning,
skogsarbeid, fiske og snarefangst. I
prestemanntallet 1664 oppgav
Hole-presten 13 finske menn i
alderen 20–50 år med bosted på
Holes del av Krokskogen. I 1666 ble
alle «finner og svensker» av «mannekjønn»
notert, i alt 24. Med
koner og døtre var de nok rundt 50
allerede da. Ingen andre steder så
langt vest i landet var det så mange
finner.
740 BRU K OG PL A S SE R PÅ K ROK SKOGE N
hvilte vi litt og fikk mat. Da var klokken 3. Samtidig skiftet vi
hester, og bispen gav hr. Peder på Aske lov til å dra hjem igjen.
Så dro vi fra Midskougsteen i nordvest 1 fjerding til S. Oluffs
kilde, liggende ved veien på vår høyre hånd. Så dro vi derfra
over skogen på temmelig god vei ½ mil til en åpen plass som
de kaller Taarget fordi de lagrer tjære og korn der om vinteren.
Så derfra i nordvest ½ fjerding til Kleffuekiernet som vi
hadde på høyre hånd. Det er avlangt, 1 pileskudd eller 2 langt.
Så kom vi straks til Krogkleffuen over en stor steinrøyd som
kalles Hampeager, og videre nedover kleiva i nordvest til
Hanssekleffuen, ½ fjerding, og så derfra ½ fjerding ned til
Krogsund». 3
I 1804 var den nye Kongeveien over Krokskogen ferdig.
Det sterke innslaget av finner forsvant, og nye folk rykket inn
på gamle plasser. De første byfolkene som tok landeveien fatt
og fikk seg nattelosji i en plass på skogen, var jegerne. De kom
enkeltvis eller i sluttede selskaper. Krokskogen ble et nyoppdaget
eldorado for harejakt! 4
Toresplassen gnr. 238/1
Toresplassen het tidligere Svartkiend (-tjern), med navn etter
vannet som i dag heter
Plassevannet. Her har det fra gammel tid vært seter, trolig
for Gjesval-gårdene. Etter Svartedauen lå seterdriften nede og
de fleste vollene grodde igjen. Da skogfinnene inntok
Krokskogen i 1650-årene, var plassen ved Svarttjern
(Svartkiend) en av de første som ble tatt i bruk av innvandrerne
fra øst. 5
Sagnet sier at den første finnen som kom til Krokskogen
overvintret i en hule i Finnehøgda vest for Toresplassen
(Finnegrotta). Året etter reiste han tilbake og hentet kone og
barn.
I prestemanntallet for Hole i 1666 (hvor kun hankjønn er
oppført) finner vi Henrik Henriksen (ca. 1590–1671), som
3 Fr. Schjander i heftet Ringerike 1966–67 s. 8–12. Sitatet er fritt omsatt til vår
tids skrivemåte, unntatt navnene som er skrevet nøyaktig etter originalen. 1
fjerding = ¼ mil (en gammel norsk mil var 18.000 alen, dvs. 11,3 km). Nordroff
= Norderhov. Aske = Asker (Asker og Bærum var ett prestegjeld inntil 1894).
4 Fr. Schjander i heftet Ringerike 1970–71, s. 8.
5 Finnene slo seg ofte ned på nedlagte setervoller, og det er uvisst om Søndre
Gjesvals løkke ble brukt av de første finnene på Svartkiend.