Bind 5 - Hole kommune

Sist på 1800-tallet var det smie på nordsida av tunet i
Aslegård, og det bodde da en smed her. Stor trafikk med hester
og vogner til og fra Homledal skysstasjon gjorde det nødvendig
å ha en smed i nærheten. 77 I 1900 bodde det ingen på bruket.
Rundt 1920 var David Johansen, sønn av Johannes
Evensen Høymyr, bosatt her med sin familie.
I 1951 ble Aslegård utskilt fra Fjulsrud, og fra 1952 festet
til Signe og Alfred Niskin, som tidligere bodde i Skaret og drev
kafé der. De flyttet det gamle huset i Skaret til Aslegård, og tok
det i bruk som bolig.
Alfred Niskin (1893–1962) var gift med Signe Andersson
(1896–1986). 78 Ekteskapet var barnløst. De bodde i Aslegård
sammen med Alfreds ugifte søster Hilda (1887–1964).
I 1984 kjøpte Lasse Jensen bygningene i Aslegård, og samme
år kjøpte han eiendommen (grunnen) for 52.000 kroner av
Nils Astrup. Lasse Jensen (f. 1959) fra Bærum er overingeniør
i Asker kommune. Han er gift med Anne Osa (f. 1965) fra
Bærum, og de har to barn: Grethe-Marie (f. 1987) og Lars
Kristian (f. 1990).
Lasse Jensen var medlem av Hole kommunestyre 1988–91
som representant for Arbeiderpartiet.
Enebolig (bygd ca. 1850, flyttet hit fra Skaret 1952, påbygd
2003). Øvrige bygninger er to uthus (bygd 1952 og
1995), og en liten hytte (2002). Rester av grunnmuren til den
gamle stua til Asle ligger like nord for dagens våningshus i
Aslegård.
Veivokterboligen Solli
– gnr. 238/49 Solvang – Holeveien 39
Da Ringerikschaussén ble bygd i 1850-årene,
ble det satt opp en veivokterbolig på
Sollihøgda. Veien fra Skaret til Sylling ble
fullført i 1854, og i årene 1854–58 ble veien
fra Skaret over Sollihøgda til Bærum anlagt.
I mars 1858 ble veioppsynsmann Ole
Reiersen Lobben (48, bosatt i Fjulsrudeie)
gravlagt ved Hole kirke. Han synes å ha
vært den første som var bosatt i veivokterboligen
på Solli (Sollihøgda).
77 Etter Sigurd Berg (f. 1937).
78 Signe Andersson var enke etter Anders Andersson, som var veivokter på veien
Sylling-Skaret.
Signe (1896–1986) og Alfred
Niskin (1893–1962).
Hilda Niskin (1887–1964).
Veivokterboligen på Sollihøgda først i 1950-årene.
FJ U L SRU D 679