Bind 5 - Hole kommune

* Lars (f. 1895), død 4
måneder gammel.
* Anna Lovise (1897–1961),
seinere eier av Skaret, g.m.
Edvin Strand, barnløse, flyttet
siden til Eide på Nordmøre.
* Margot (1899–1994), g.m.
Åsmund Peder Beckholt
(1904–1986) fra Sør-Odal,
bosatt i Oslo, barnløse.
* Olga (1901–1997), bosatt i
Oslo, g.m. Kristoffer Sætrang
(1890–1984, f. i Norderhov),
én sønn Arne (f. 1928).
Familien har hatt sommersted
på Sørsetra i en årrekke.
* Thora (1903–1998), ugift,
bosatt i Bærum.
* Gunvor (1910–1990), g.m.
John Hellem fra Trøndelag,
bosatt på Sollihøgda,
barnløse.
Anna Lovise Niskin (1897–1961) foran gamlestua i Skaret sist i
1940-årene. Hun overtok eiendommen etter sine foreldre i 1947,
og fortsatte kafédriften.
I 1947 overtok datteren Anna Lovise eiendommen for
4.000 kroner.
Anna Lovise Niskin (1897–1961) var gift med Edvin
Strand (ingen barn). De bygde om det gamle uthuset i Skaret,
og drev kafe der. Det gamle huset på bruket ble tatt ned og
flyttet til Aslegård i 1952 av Annas bror Alfred – se gnr. 238/21
Aslegård.
I 1956 flyttet Anna Lovise og Edvin Strand til Eide på
Nordmøre, og solgte Skaret til Arne Sigurd Fjeldstad (f. 1898)
for 5.000 kroner. I 1966 ble Jon Aasen Tafjord ny eier, da han
kjøpte eiendommen av Fjeldstad for 75.000 kroner. 71
Sist i 1960-årene ble kafedriften i Skaret nedlagt, og ved
skjøte av 25. april 1969 solgte Tafjord eiendommen til Rolf
Arnestad (f. 1912). Han satt som eier til januar 1973, da
Skaret ble solgt til Kari Schöffthaler (f. 1948). Hun solgte den
videre i september samme år til Kjell Grimestad (f. 1943). I
1981 ble Skaret overtatt av Skoger Sparebank. Året etter
(1982) solgte banken eiendommen til Staten ved Vegsjefen i
Buskerud for 180.000 kroner, og i skjøtet ble det anført at eiendommen
«skal i sin helhet brukes til vegformål». Kort tid
etter sørget ABC-troppen på Hvalsmoen for at bygningen ble
fjernet (brent).
71 Skjøtet ble utstedt to år seinere, og kjøpesummen var da oppgitt til 70.000
kroner.
KAFE SKARET
«Kafe Skaret. Serverer små middagsretter.
Mottar møter og små
selskaper. Faste middagsgjester
ønskes», het det i en annonse i
Ringerikes Blad 12. oktober 1956.
GAMMEL VEI OVER NISKINN
OG KLEIVA
Før «chausséen» ble åpnet over
Sollihøgda i 1858, gikk det en gammel
vei fra Bærum over Niskinn til
Sollihøgda. Herfra gikk den videre
vestover om Kleiva og ned til
Fjulsrud og fjorden. Den var også
setervei, og ble brukt i kølatrafikken.
* Opplyst av Sigurd Berg (f. 1937).
FJ U L SRU D 673