14.09.2013 Views

Bind 5 - Hole kommune

Bind 5 - Hole kommune

Bind 5 - Hole kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

«ITNOEN SPRAKALEGGER»<br />

«… en fullpanta høgger skulle greie<br />

ti slikene høggerlass om daen, og<br />

det var reint ei skam itte å orke å<br />

følgje med i arbe, måtru. Så det<br />

hende somme fekk ta natta tel<br />

hjælp au. (…) Men sommetier<br />

kapphøgg som au, og da greide slike<br />

som’n Søren Bråtan både atten og<br />

tjue lass! Dom var itnoen sprakalegger,<br />

dom som arbe den gongen!»*<br />

* Holtvedt 1985, s. 32 – om hogging av<br />

kølaved til kølmilene.<br />

656 FJ U L SRU D<br />

«UTMARK FOR BYGDENE RUNDT»<br />

Sollihøgda-området har fra gammel av vært utmark for bygdene rundt. Den første faste<br />

bosettingen regnes å ha kommet med finneinnvandringen på 1600-tallet. Omtrent<br />

samtidig begynte den store ekspansjonen innen skogbruket og jernverkene.<br />

Trekølbrenning for Bærums verk foregikk over hele Krokskogen, også ved Sollihøgda. I<br />

1858 ble den nye Ringeriksveien eller «Chausséen» ferdig. Den ble ny hovedvei til<br />

Bergen, og ble regnet som et mesterverk innen sin tids vegbygging. (…) Den åpnet<br />

området rundt Sollihøgda for ny bebyggelse og turisme. Tidlig på 1900-tallet utviklet<br />

Sollihøgda seg til et lite tettsted med boliger, hytter, butikker, kapell, skole og sagbruk.<br />

Etter 1980 er det bygd flere boliger, blant annet i lia mellom Sollihøgda Tursenter og<br />

kapellet. I Tjernsliområdet på sørsida av storveien er det etablert en del industri.*<br />

* Statens vegvesen: Konsekvensutredning E16 Sollihøgda (april 2000), s. 64–66.<br />

Johannes Evensen Høymyr (1841–1925) var fra Høymyr<br />

på Sollihøgda, og bodde seinere i Solli (Sollisetra). Han var<br />

gift med Inger Johanne Danielsdatter (1841–1909) fra<br />

Frøyshov, og de hadde 10 barn – se omtale av Solli.<br />

Søren Olsen Bråten 64 bodde på Bråtan (Bjørumskauen) i<br />

Bærum. I ekteskapet med Lise Evensdatter Høymyr (f. 1847)<br />

var det minst seks barn: Ole (f. 1869), Karen Marie (f. 1876),<br />

Edvard (f. 1878), Anna Sofie (f. 1881), Kristian (f. 1883) og<br />

Karoline (1886–1888).<br />

I 1904 ble det fra bnr. 4 Triangelen utskilt og solgt tre parseller<br />

(to boligtomter og et areal som seinere ble småbruk):<br />

bnr. 9 Granbakken (2 øre), bnr. 10 Solbakken (7 øre) og bnr.<br />

11 Granberg (3 øre). Gjenstående skyld på Triangelen var dermed<br />

2 øre, og i 1915 ble det gjenstående av parsellen solgt til<br />

Mads Løbben for 300 kroner. Løbben forandret navnet til<br />

Bakke, og solgte parsellen videre i 1917 til Thomas Fearnley<br />

for 1.000 kroner. Den ble i 1955 sammenføyd med Fjulsrud<br />

og flere andre eiendommer til gnr. 59/1 Toresplassen.<br />

Steinberg (Snippen) gnr. 238/5 - <strong>Hole</strong>veien 18<br />

Snippen lå mellom storveien og Tjernslivann, ved grensen mot<br />

Bærum. Parsellen ble utskilt fra Fjulsrud i 1890 og (sammen<br />

med bnr. 4 Triangelen) solgt til rørlegger K. Brynildsen for 900<br />

kroner. Fra 1892 var Anton Tschudi eier av de to teigene, og i<br />

1894 solgte han dem videre til Johannes E. Høimyr og Søren<br />

Olsen Braaten for 1.300 kroner. I 1900 solgte så Johannes<br />

64 Søren Olsen Bråten var i første ekteskap gift med Guri Helgesdatter (f. 1845)<br />

fra Ål i Hallingdal.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!