Bind 5 - Hole kommune

LUDVIG RUSTANDS LYKT
Flere celler på Krokskogen som huset Milorg-karer den siste
krigsvinteren 1944–45, lå ute på branten mot bygda. En av
dem var Etcetera helt sør i Skarpsnoåsen. Like ved cella var det
signalforbindelse ned til gården Homledal, hvor Ludvig
Rustand bodde. «… Han var en av de mange holeværinger
som ikke bare visste om cellevirksomheten inne på skauen,
men som også selv drev reine partisanvirksomheten – også
nede i dalen. Fra Homledal sendte han hele vinteren signaler
opp til Etcetera, signaler som var avtalt på forhånd. Ludvig
Rustands lykt burde i grunnen plasseres på Norderhov gamle
prestegård».*
* Artikkel av Per Biørn Amundsen i Aftenposten 22. desember 1973
(kopi i Hole bygdearkiv). Det lokale hjemmefrontmuseet er en del av
Ringerikes Museum på Norderhov gamle prestegård.
I 1955 ble Homledal (sammen med Fjulsrud) sammenføyd
med Fearnleys øvrige eiendomsgods på Krokskogen til gnr.
59/1 Toresplassen (i dag gnr. 238/1). I 1977 ble gårdstun og
bygninger i Homledal utskilt og solgt – se s. 702.
Bakke gnr. 238/4 (tidligere Triangelen)
I 1890 ble fire mindre skogparseller på Sollihøgda utskilt fra
Fjulsrud. To av dem (bnr. 4 Triangelen og bnr. 5 Snippen) grenset
mot Bærum. Triangelen lå nord for storveien, og Snippen
mellom storveien og Tjernslivann. De to teigene ble i januar
1891 solgt til rørlegger K. Brynildsen for 900 kroner. I 1892
solgte Brynildsen dem til Anton Tschudi for 2.000 kroner, og
to år seinere (i 1894) solgte Tschudi dem videre til svogerne
Johannes E. Høymyr og Søren Olsen Bråten for 1.300 kroner.
«… ET STORT OG VÅGSOMT STREV»
Fra Homledal var det «nedgang til en brygge, hvor båten fra
Svangstrand til Svensrud la til når det var behov for det. Når
folkene på skysstasjonen ønsket anløp, heistes et flagg på
branten bortenfor husene. Bardunfestene for flaggstangen kan
ennå sees. Men adkomsten til Homledalsbryggen var ikke lett.
Den gikk stupbratt ned til fjorden gjennom et trangt skar i
fjellet. Det var bygget trappetrinn i de bratteste skrenter, og et
slags rekkverk var det også hist og her. Ennå er det farbart i
dette skaret, men en skal fare med lempe, for veien er til dels
rast ut. (…) Homledal lå så ensomt til at skysstasjonen måtte få
PRINSESSE SOPHIES UTSIKT
«Og så var det turistene… De fleste kom til fots, noen på
sykkel og noen med hest. Reisemålet var Sundvolden for de
fleste, men de skulle ha mat på Humledal som hadde et godt
kjøkken. Kvinnene kunne ta seg en kort spasertur i retning
Skaret til Prinsesse Sophies Utsikt og se Hørtekollen,
Svangstrand og Modumåsen som speilte seg i fjorden. På
Humledalskastet gikk en sti med trapper ned til en liten
brygge, hvor man kunne gå i land fra den lille hjuldamperen
Kong Ring».*
* Sigurd Berg (1987). Prinsesse Sophies Utsikt skal ha ligget der Fjellstua
kafé ble bygd i 1950–51.
sine forsyninger fra Øverskauen på den andre siden av
Holsfjorden. Det meste kom fra storgården Horn. Litt nord for
Horn lå Hornstua, som var «utskipningshavn». Det meste av
trafikken fra Hornstua gikk til støene ved Fjulsrud. Men det
som skulle til skysstasjonen, gikk vel til Homledalsbryggen. Det
må ha vært et stort og vågsomt strev å frakte det opp til
husene».*
* H.O. Christophersen: Eventyr i dagslys. Nye vandringer. (Gyldendal,
Oslo 1962), s. 145–146.
FJ U L SRU D 655