Bind 5 - Hole kommune

av selger, 4.000 kroner av Kristiania Aktie-Ølbryggeri og
4.000 kroner av Johannes Andersen, alle mot pant i eiendommen.
Obligasjonen til selgeren, Narve Olsen Løbben, hadde en
klausul om at «der ikke maa hugges i skogen for salg» så lenge
den ikke var innfridd.
Aksel Glatved (1838–1901) satt i 1900 som ugift hotelleier
i Homledal med fire ansatte: Karen Olsdatter (f. 1867 i
Soknedalen, husbestyrerinne), Sofie Borgersdatter (f. 1877 i
Bærum, husjomfru) og Inga Larsdatter (f. 1882 i Bærum, hus-
og fjøsstell), og i drengestua bodde stallkar Karl Berntsen (f.
1880, fra Berntsegård på Sollihøgda).
Axel Glatved døde av hjerteslag på Homledal i februar
1901, og ble gravlagt i Hønefoss kirke. Det virker som at boet
var eier av Homledal da gjestgiveriet brant i 1904. Av 13 bygninger
i gårdstunet skal kun tre ha stått igjen. 63 Ved auksjonsskjøte
av 10. august 1904 ble eiendommen solgt til Hønefoss
bryggeri for 23.100 kroner. Bryggeriets direksjon (H. Færden,
Ole O. Rua og G. Ødegaard) lånte 30.000 kroner i Hønefoss
sparebank, og bygde nye hus på eiendommen.
Hønefoss bryggeri satt som eier i fire år, og solgte i 1908
hotellet med inventar til Johannes Lien for 22.000 kroner.
Johannes Lien (1883–1970) fra Lien (Ødelien) på Utstranda
giftet seg i 1905 med Margrethe Magdalene Sophie Bergan
(1877–1962) fra Kongsberg. Da de ble eiere av Homledal,
hadde de allerede drevet stasjonen noen år for Hønefoss bryggeri.
Margrethe og Johannes Lien fikk seks barn, hvorav de tre
eldste ble født på Homledal: Gunnar (f. 1906), Sverre (1907–
1909), Margit Kristine (f. 1908), Leif (f. 1910), Liv (f. 1911)
og Sverre (f. 1915).
Margrethe Lien hadde realskole, kokkeskole og handelsskole,
og Homledal ble kjøpt for penger som hun arvet av sin
far. Margrethe og Johannes Lien drev hotell og skysstasjon her
til 1911, da de flyttet til Oslo – se gnr. 234/5 Lien.
Fra 1911 drev A. Barclay Meidell hotellet en periode, før
Odd Barclay Meidell i 1913 fikk utstedt skjøte på Homledal
(av Hønefoss bryggeri) for 20.000 kroner. Han satt som eier
til 1917, da skipsreder Ths. Fearnley kjøpte eiendommen (gnr.
59/2 og 58/3) for 40.000 kroner. Den nye eieren tinglyste en
erklæring om at han ville la eiendommen bebos og drives som
gårdsbruk.
63 Fortalt av Anders Johan Sønsterud (f. 1942) i Rørvikberget, som har det etter
sin far, Johan Peter Sønsterud (1878–1957. I utlysningsteksten til et postkort på
en auksjon i Drammen i 2008, heter det: «Homledal Ringerike Fint kolorert kort
før 1905. Seks små bygninger, utydelig utgiver 1903. Før brannen 1904».
«… SÅNNE SNILLE FOLK»
«På Homledal vanket jeg mye i den
tida, og jeg husker det var sånne
snille folk som dreiv skysstasjon der.
Når de reisende kom med hesteskyss
fra hovedstaden, tok de som
regel inn på Homledal og fikk seg
litt å spise eller drikke før de dro
videre. I den gamle hagan var bordplatene
av steinheller, der folk rispet
navner og mye annet».*
* Gustava Haglund (f. 1875) i Aage
Sørensen: «Jeg kunne lært å hekse», i DT &
BB 5. oktober 1963 (kopi i Hole bygdearkiv).
«… ALLE SLAGS FOLK
INNOM»
«Da Ringeriksveien var ferdigbygget
ble det stor trafikk i strøket, og på
Homledal, som hørte Fjulsrud til,
ble gjestgiveri satt i gang. Her var
alle slags folk innom. Byens fine
grosserere med sine fruer, kjøpmenn
med sine madamer, opplendinger
på markedstur med sine
kjærringer, og fanter med sine
fenter gikk heller ikke hus forbi.
Men virkelig flott besøk hadde
Fjulsrud på Homledal når kong Carl
15 med sitt følge kom og overnattet
til søndag.*
* Guldal (1985), s. 258.
FJ U L SRU D 653