Bind 5 - Hole kommune

Fra Homledal rundt 1900.
Hotellbygningen (til venstre),
den gamle skolestua og stabburet.
FRITHJOF NANSEN PÅ HOMLEDAL
Frithjof Nansen og hans hustru Eva gjestet flere ganger
Homledal skysstasjon. Rundt år 1900 tok de med sine venner
på ridetur fra hjemmet på Lysaker og opp til Ringerike, og
første overnatting var på Homledal: «Virkelig strålende var en
tur til Ringerike som varte i flere dager. Da drog vi av sted en
deilig sommerdag mens nyperosene blomstret langs alle veier
- et helt lite følge av ridende og kjørende. Første rast var om
kvelden på det koselige gamle skysskiftet Homledal. Bare
navnet har slik en morsom klang! (…) Det var like hyggelig der
nå som før i de to gamle husene, og ingen andre gjester enn
652 FJ U L SRU D
Homledal ble utskilt fra Fjulsrud i 1868 (løpenr. 179b, seinere
bnr. 2 av skyld 79 øre), og i panteboka er anført at Ole
Andersen Fjulsrud var eier av begge eiendommer. At Carl
Torvald Johannessen Bye i folketellinga 1865 er titulert som
«selveier», kan tyde på at han har kjøpt eiendommen, men
verken kjøpekontrakt eller skjøte er tinglyst.
Ved skjøte av 24. oktober 1876 solgte Ole Andersen
Fjulsruds enke, Kirsti Hansdatter, Homledal til svigersønnen
Narve Olsen Løbben for 1.200 spesidaler. Salget omfattet
også en tilliggende parsell (skogteig) fra Sønsterud (gnr. 58/3
Sønsterud). I skjøtet forbeholdt Kirsti Hansdatter seg livsvarig
rett til bruk av et værelse på Homledal.
Narve Olsen Løbben (1845–1905) fra Modum var maler
av yrke da han i giftet seg i 1871 i Kristiania med Berte Marie
Olsdatter Fjulsrud (1839–1908). De fikk fire barn: Ingeborg
Kristine, Ole, Johanne og Haakon. I 1884 kjøpte Narve Olsen
Løbben Utvika gård og flyttet dit, og leide da bort driften av
gjestgiveriet til fru Diesen – se gnr. 234/1 Utvika.
I 1893 solgte Løbben Homledal (gnr. 59/2 og 58/3) til Axel
Glatved for 14.000 kroner. Den nye eieren lånte 6.000 kroner
oss. Vi var sultne efter turen og gledet oss til aftensmat på
gammel god skyssmanér. Lysakerfolket hadde hele veien
skrytt av at de hadde med seg en herlig overraskelse til kvelds,
men vi fikk ikke vite hva. Da vi hadde satt oss til bords, kom
det inn et svært fat med lutefisk! Det vondeste av alt jeg visste!
Men de andre var henrykte over den, og jeg tror selv Nansen
drakk den drammen som hørte til».*
* Ingeborg Motzfeldt Løchen: Minner fra et vennskap (Oslo 1962), s.
35.