Bind 5 - Hole kommune

«… LA HUN SIN ELSK PÅ ENKEMANDEN ANDERS
FJULSRUD-KLEIVA»
«… og inde på Krokskogen levde i sin tid et folkefærd, som
ikke var aa spøke med: finnerne. Somme av dem «kunde»
mer enn andre folk. (…) Kjersti Burås ættet fra finnerne og var
ualmindelig sterk. En gang hun og nogen andre hadde været
ved Bærums kirke sat de og hvilte paa hjemveien. - Nå ska de
se kjærring som kan røyke! Dermed tændte hun pipen, tok et
par drag - og hele dalen blev fuld av røyk. Som enke la hun sin
elsk paa enkemanden Anders Fjulsrud-Kleiva og fik ham
«forgjort». Hun sendte nemlig Knut Isi til Anders som giftemand
og lot ham ta brændevin med - og dette maatte han
ikke spare paa. Anders vilde ikke høre tale om nogen gifting,
1876 m. tjenestedreng Fredrik Eriksen Sørum (sønn av Erik Vigen),
de fikk i 1877 en datter Karen.
* Hans (f. 1852).
* Inger Marie (f. 1854), g.m. Erik Nilsen (f. 1836 i Hønefoss) – se
nedenfor.
* Olava (f. 1856), g. 1882 m. tømmermann Hans Nilsen (f. 1849) fra
Østre Bærum.
* Henrik (1863–1888), d. av lungebetennelse 26 år gammel.
I 1865 hadde de 1 ku og 4 sauer i Kleiva, og sådde ½ t.
bygg og 3 t. poteter.
Anne Henriksdatter (1820–1890) var datter av Henrik
Hansen Madsplassen (husmann under Norderhov prestegård).
Hun var enke etter Anders Knutsen Fjulsrud (f. 1812)
fra Niskinn, og giftet seg i 1852 med Ole Halvorsen
Rødningsand (f. 1822) fra Ådal, sønn av Halvor Olsen
Rødningsand. Anne Henriksdatter døde av astma i 1890, 70
år gammel. I 1900 satt Ole Halvorsen som enkemann og husmann
med jord på plassen med datteren Inger Marie og hennes
mann, Erik Nilsen (f. 1836 i Hønefoss, kjører og jordbruker)
og én pleiesønn, Olav Andersen (f. 1889 i Haug).
Fjulsrudkleiva ble selveierbruk i 1908 – se gnr. 238/14
Kleven (gnr. 238/60 Kleiva).
Skaret
Skaret lå der veien til Svangstrand møter Ringerikschausséen,
rett øst for skaret som ble sprengt ut for å gi plass til den nye
veien i 1850-årene.
I 1865 satt her «Huskone uden Jord» Jørgine Paulsdatter
(38, enke) med tre barn: Peder Eliassen (11), Paul Eliassen (9)
og Marie Knutsdatter (5). De hadde 1 ku og 5 sauer.
men Kjerstis brændevin «forgjorde» ham. Kjersti Buraas døde
i 1850».*
* G.T.: Folkeminder, i heftet Ringerike 1924, s. 12–13. Holtvedt (1985)
skriver (s. 76) at «hu Kjersti fekk’n au, men dom levde itno godt isammens.
Han fekk ligga på krakken framføre peisen, mea hu breia seg i senga. Og
når’a vart ærj, sa’a: - Gid je var hos’n Abraham». I en artikkel i heftet
Ringerike 1949–50 heter det også at Kirsti og Anders ikke levde godt
sammen, og Gunnar Tveiten skriver i Hole herred (1914) at da Knut Isi
kom til Anders og «slog frempå om giftingen, blev Anders vond, spytta og
banna og formente sig paa, at det skulle der ikke bli noget av. (…) Nu, godt
kom forøvrig aldrig han og Kirsti til at leve sammen».
FJ U L SRU D 633