14.09.2013 Views

Bind 5 - Hole kommune

Bind 5 - Hole kommune

Bind 5 - Hole kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

ØDEGÅRDEN VEFSRUD<br />

Vefsrud i Lier var ødegård etter<br />

Svartedauen og ble ryddet igjen<br />

midt på 1600-tallet. I 1670-årene<br />

hadde Henrik Larsen «som bor<br />

mellom Bærum og Lier, ryddet,<br />

brent og sådd en rugbråte på<br />

Vefsrud», men det hadde han<br />

ikke lov til, for Sten Horn i Lier<br />

hadde kongeskjøte på gården fra<br />

1672. Siden lå Vefsrud under<br />

Horn til 1812, da Peder Anker<br />

kjøpte gården og skogen. Både<br />

Horn-mennene og seinere eiere<br />

hadde forpaktere på Vefsrud.<br />

Under gården lå det to husmannsplasser:<br />

Løkkepotten (sør<br />

før Myra) og Tjernsli (på<br />

Sollihøgda). Tjernsli ble, ved grenseregulering<br />

i 1955, overført fra<br />

Lier til <strong>Hole</strong>.<br />

620 FJ U L SRU D<br />

«SVENSKEVEIEN»<br />

I 1912 ble Fjulsrud gård med skogen kjøpt av Fearnley-familien på Toresplassen. I<br />

1916–17 leide Fearnley to svenske rallare for å bygge vei mellom sine to skoggårder.<br />

Hedlund-brødrene bodde i Olavesstua på Toresplassen mens de oppholdt seg her<br />

og de gjorde skikkelig arbeid. Den dag i dag ligger «Svenskeveien» som et klassisk<br />

byggverk med oppbygde murer og steinbroer. Den passerer forbi Damtjern, som<br />

tidligere het Svarttjern. Svenskene hevet demningen og tettet luken, for det var ikke<br />

lenger behov for vann til mølla og sagbenken nede ved Fjulsrud (Myra) Og da<br />

demningen ble høyere, kom vannspeilet nærmere «Svenskeveien».*<br />

* Sigurd Berg (1987).<br />

Bryhn satt som eier til 1898, da han solgte Fjulsrud til gartner<br />

P. Lorange på Store Stabæk gård for 38.000 kroner.<br />

Både Bryhn og Lorange hadde bestyrere som drev gården i<br />

deres eiertid. Lorange drev stort med epler på Store Stabæk,<br />

og på Fjulsrud plantet han epletrær på hele eiendommen. «Det<br />

var epletrær over alt, fra Skaret og ned til fjorden», skal folk<br />

ha sagt om den nye driftsformen på Fjulsrud.<br />

Lorange satt som eier av gården til 1907. Da solgte han<br />

den til Nils Peter Wilhelm Stibolt, som i 1908 skilte ut og<br />

solgte de tidligere husmannsplassene Skaret og Kleiva (med<br />

havnerett og vedrett).<br />

Ved skjøte av 12. juni 1912 solgte Stibolt gården til<br />

Elisabeth Fearnley for 73.000 kroner. Hun kjøpte samme år<br />

nabogården Vefsrud (i Lier). Dermed ble Fjulsrud overtatt av<br />

en slekt som siden har vært eiere av gården, og Fjulsrud ble<br />

innlemmet i den etter hvert 20.000 mål store skogeiendommen<br />

som Fearnley-familien ble eier av.<br />

Elisabeth Fearnley f. Young var gift med Thomas<br />

Fearnley (1841–1927), som siden 1881 var eier av<br />

Toresplassen på Krokskogen. Thomas Fearnley var sønn av<br />

den kjente landskapsmaleren av samme navn. Han var hoffjegermester<br />

fra 1899 til 1905, og en god venn av kong Oscar 2.<br />

Seinere ble han partner i rederiet Fearnley & Eger, og styreformann<br />

bl.a. i Orkla og Norges Sjøfartstidende. 27<br />

Fra 1880 og utover hadde Elisabeth og Thomas Fearnley<br />

investert i en rekke eiendommer og skogteiger i området mellom<br />

Isielva og Holsfjorden, og kjøpene av Vefsrud og Fjulsrud<br />

var ledd i målsettingen å skape en større, samlet skogeiendom<br />

i dette området.<br />

27 Norges Sjøfartstidende het fra 1912 Norges Handels og Sjøfartstidende, og<br />

fra 1987 Dagens Næringsliv.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!