Bind 5 - Hole kommune

fjardar (genitiv av fjordr), etter hvert erstattet med genitivsformen
fjords. En gammel vei har gått gjennom tunet på Fjulsrud
og ned til Holsfjorden, og gårdsnavnet kan dermed bety «rydningen
som ligger ved veien til fjords». 2
Den første oppsitteren vi kjenner navnet på, er Kolbjørn
Sørensen Fjulsrud, som er nevnt i futeregnskapet 1612–13.
Han brukte da også Sønsterud. I futens notater heter det at
«Fjulsrud øde var nylig ryddet og skyldsatt, og skylda var 5
lispund». 3 Kolbjørn Fjulsrud ble i 1614–15 bøtelagt med 5
daler, fordi han hadde slått kona til Knut Næss i hodet med et
økseskaft. Kolbjørn betalte holding 4 i 1615–16. Fra 1617 var
skylda økt til 7 lispund, og gården var krongods (eid av kongen).
Kolbjørn Fjulsrud betalte skatt i 1624, og da var det
kommet en annen bruker på Sønsterud, så Kolbjørn bodde
nok på Fjulsrud da. Han betalte holding så seint som i 1627,
men i 1628 betalte Gulbrand Fjulsrud landskatt. I 1629
var det Berte Fjulsrud som betalte skatten for gården, rimeligvis
var hun Gulbrands enke. Fra 1631 til 1634 var Anders
Fjulsrud bygselmann, men fra 1635 er det Tollev Enger som
er nevnt i futeregnskapet. I 1638 kalles han Tollev Fjulsrud.
Fra 1639 er det ny bruker av gården, da betaler Gulbrand
Andersen Fjulsrud (f. ca. 1614) 10 daler i førstebygsel. Vi
vet ikke om han var sønn av den Anders som brukte gården i
årene 1631–34. Det synes som han kom fra Steinsfjerdingen. I
1671 vitnet han i en grensetvist mellom Mo og Bjørke om
eiendomsforhold mellom de to gårdene 40 år tidligere, og i
1673 i en liknende tvist vedrørende Stadum-gårdene.
I 1660 betalte Gulbrand Fjulsrud kontribusjonsskatt av
Fjulsrud «med underliggende Kongsrud». 5
Etter skattemanntallet i 1647 var Fjulsrud fortsatt krongods,
av skyld 7 lispund byggmel. I 1664 var Gulbrand 50 år,
og i prestemanntallet dette året er også nevnt sønnen, Ola
Gulbrandsen (14). To år etter, i 1666, er i tillegg til disse to
også nevnt Ola Svendsen (25), rimeligvis en svigersønn.
Gulbrand Fjulsrud var lagrettemann i perioden 1652–71.
Han synes å ha blitt etterfulgt som bygselmann tidlig i
1670-årene av Ole Svendsen Fjulsrud (f. ca. 1641), trolig
en svigersønn. Ole Svendsen var gift minst to ganger. I første
ekteskap (rimeligvis med Gulbrand Fjulsruds datter) var det
2 Etter Margit Harsson.
3 E.F. Halvorsens ekserpter.
4 Holding = tredjeårstake = en avgift da bygselen ble fornyet hvert tredje år.
5 Noen gård eller bruk Kongsrud er ellers ikke kjent i kildene som underbruk av
Fjulsrud. Navnet synes å være feilskrift for Sønsterud.
«… GJORDE ENDE PÅ EN
DANSK FUT»
«Et gammelt sagn berettet at en
moing i fjern fortid gjorde ende på
en dansk fut som plaget folket, og
for å unngå straff rømte han vekk
og bosatte seg på Fjulsrud. Den var
og er en grensegård, som eide all
mark og skog fra Lierdelet til
Sønsterud. Tusenvis mål skog!»*
* Guldal (1985), s. 258 (en moing er en
mann fra Modum).
TJENESTEDRENG PÅ ONSAKER
I 1673 vitnet Gulbrand Fjulsrud i en
grensetvist mellom eierne av Vestre
og Østre Stadum, om eiendomsretten
til «Ylemarken» ved Synneren.
Av hans prov går det fram at han
var i tjeneste hos Nils Onsager da
han «kom gåendes med en bøsse
oppe ved Synderen. Da så han at
Trond Stadum og hans broder de
kjørte tømmer ut av denne omtvistige
skog. Han visste også at Trond
fisket der i Synderen. Men han
visste ikke at de på Østre Stadum
fisket der noget, ei heller visste at de
hugg noget i skogen».*
* Thorleif Solberg: Tingbok 1673 (utrykt
materiale, kopi i Hole bygdearkiv).
FJ U L SRU D 607