Bind 5 - Hole kommune

EN HJEMMETS KVINNE
Tilla (Otilie) var en hjemmets kvinne. Hun hadde alltid noe å
gjøre. Selv når hun avla visitt hos nabokona, kom hun strikkende
bortover veien. Ved siden av båthuset hadde hun en
stor bakerovn, hvor mangt et brød ble stekt. Ellers hadde hun
nok å gjøre som jordbruker, stell av dyr og holde orden i
huset.*
* Smedsrud (Hringariki nr. 2/1994), s. 67.
Otilie Toresdatter og
Andreas Hansen
Kløvigen med sine 10
barn i Kløvvika rundt
1900. Foran fra venstre:
Tora (f. 1868),
Anders Hansen
Kløvigen (1840-1908),
Otilie Toresdatter
Kløvigen f. Horn
(1842-1917) og
Håkon (f. 1890).
Andre rekke fra venstre:
Gustava (f.
1875), Olava (f.
1882), Thea Jensine (f.
1877), Kaja (f. 1870),
Ole (f. 1873) og Hans
(f. 1866). Bakerst står
Andreas (f. 1879) til
venstre, og Karl (f.
1885).
482 N E S
BÅTBYGGER
Anders Hansen Kløvigen skal ha bygd mange av robåtene
som gikk i Tyrifjorden på den tida. Han pleide å si: «Ingen
drukner i mine båter». Båtene var stødige, lette og hadde dyp
kjøl. Anders sendte sine sønner i skauen hvor de fant «rokjeip»
(emner av bjerk). Det var nok atskillig sterkere og bedre
enn løse tollepinner. Han bygde båter med bevegelig toft, slik
at de kunne ros av store og små.*
* Smedsrud (Hringariki nr. 2/1994), s. 66.
Anders Hansen giftet seg i 1866 med Otilie Toresdatter
Horn (1842–1917) fra Lier, datter av Tolline Olsdatter
(1814–1880) fra Horn og Tore Iversen (f. 1820 fra Kjekshus i
Gran, seinere Klinkenberg i Jevnaker). Hennes besteforeldre,
Berte Marie Jansdatter og Ole Aslesen Horn, eide en av Nordre
Horn-gårdene, men måtte gå fra denne og holdt igjen husmannsplassen
Paulsrud, som seinere ble overtatt av Otilies
foreldre. 52 I 1865 var Otilie Toresdatter tjenestejente på Øvre
(Vestre) Nes (seinere bnr. 7).
52 Otilies foreldre mistet begge livet ved ulykker. Faren omkom i en ulykke i en
tømmerrenne, og mora druknet i Holsfjorden. En del av opplysningene om Otilie
Toresdatter og Anders Hansen Kløvigens etterkommere, liv og levnet er hentet fra
en artikkel av Thorbjørn Smedsrud i Hringariki nr. 2/1994 s. 49–67.