Bind 5 - Hole kommune

RYDNINGSLAND VED FINNEFLAKSETRA
I 1668 bygslet Oluf Næss skog og rydningsland ved
Finneflaksetra på Krokskogen av fogd Jacob Luth. I 1672 klaget
Oluf til stattholderen over Luths etterfølger som fogd,
Christen Christensen, fordi han hadde tillatt «finner og andre»
å slå seg ned der oppe, og disse nykommerne gjorde
skade på Olufs bygslede eiendom. Stattholderen gav da fogden
ordre om å sørge for at Oluf fikk ha sin bygslede plass i
fred. Det synes imidlertid som den ene av de første finske
oppsitterne på Finneflaksetra måtte dra sin vei etter dette, for
sist i 1670-årene lå den ene av to Flakseterplasser øde. Av
tingbøkene ser vi imidlertid at Oluf fortsatt hadde vanskeligheter
med naboene sine på Krokskogen. I 1678 anla han sak
mot Christen og Anders Bye, fordi de ved hogst og seterbeite
hadde krenket hans rett etter bygselseddelen. By-karene
hevdet dessuten at de hadde seterrett på Flaksetra, men det
ble avvist av Oluf, som forlangte at de skulle holde seg på
FIRE FINNER DRUKNET
St. Michelsdag i 1660 druknet fire
mennesker i Holsfjorden. De fire, en
kvinne hjemmehørende på Svang i
Lier, to menn fra Toten og ytterligere
en kvinne, kom i båt fra Svang
da tragedien skjedde. De var trolig
finner, og et rykte må ha gått i
bygda om at Oluf Næss hadde
skyld i ulykken. I 1665, «på det
femte året siden», tok Oluf saken
opp på bygdetinget og ba om at de
som hadde satt ut ryktet stod fram,
og møtte ham i retten. Ingen gjorde
det, og vitneprov bl.a. fra Olufs
tjenestejente Karen Lauritsdatter
samt Jon Gjesvold og Gulbrand
Fjulsrud, viste at Oluf på den tiden
ulykken skjedde hadde oppholdt
seg i Land, opptatt med slåttonn,
og at han ikke kom tilbake til Hole
før tre uker etter St. Michelsdag.
Nes gårdsvald på Utstranda.
ProKart AS
450 N E S
Bysetra (Byflaksetra). En sak på bygdetinget i 1681 gjør det
usikkert om Oluf Næss hadde sitt på det tørre når det gjelder
sitt bruk i allmenningen. I 1681 ble han, sammen med seks-sju
andre Hole-bønder (blant dem Ole Fjulsrud), stevnet for
«ulovlig bråtehugst og bruk uti Krokskogens allmenning».
Olufs sønn, Guttorm Olsen, møtte på tinget og fortalte at
faren hadde bygslet bråten av gamle-fogden Luth. Da fogd
Christensen ikke kunne finne noen slik plass innført i kongens
jordebok, ble Oluf bedt om å legge fram bygselseddelen på
neste bygdeting, to uker seinere. Da møtte imidlertid verken
Oluf eller sønnen, og Oluf ble dømt til «å ha forbrutt den
påstevnte rugbråtes avgrøde», dvs. han måtte levere avlingen
til myndighetene.*
* Thorleif Solberg: Tingbøker fra Ringerike (1681) s. 26–27 og s. 32–34,
og Fredrik Schjander: «Flaksetra», i heftet Ringerike 1948 s. 14–15.