Bind 5 - Hole kommune

av hele gården. Han var rimeligvis sønn av den tidligere brukeren
Knut Nes. Da fogden, ved skjøte av 18. desember 1649,
solgte Nes med Nørsterud til borgermester Hans Eggertsen
i Christiania, ble det opplyst at gården ble brukt av Jon Nes. I
1652 ble Jon stevnet av Eggertsen på bygdetinget for 12 riksdaler,
som skyldig skatt for 1651.
Fra rundt 1660 het oppsitteren på gården Oluf Halvorsen
Næss. I 1661 ble han bøtelagt med 1 mark sølv fordi han ikke
møtte på bygdetinget for å betale skatt. Han er nevnt i prestemanntallene
i 1664 og 1666. Sistnevnte år ble hans alder oppgitt
til 32 år, og nevnt var også hans fire sønner Tord (11),
Halvor (9), Guttorm (8) og Josva (1 ½).
Oluf (Ole) Halvorsen Næss (ca. 1634–1700) var sønn
av Halvor Tordsen Fane (Fanden) og Jøran Halvorsdatter,
som var fra henholdsvis Skjeggerud og Åmot i Lier. Olufs foreldre
var brukere av Nordre Egge i Lier fra 1622, og fra rundt
1630 flyttet de til Ramstad i Ski. Faren Halvor Tordsen Fane
var en dyktig treskjærer og minitiatyrplastiker, og det var også
andre i slekta.
Oluf Næss synes å ha vært en stridbar person, som flere
ganger kom i konflikt med myndigheter og naboer. Da han i
1681 ble stevnet for ulovlig bråtehugst og bruk på Krokskogen,
møtte han ikke på bygdetinget. Ovenfor lensmannen og to
vitner hadde han som grunn oppgitt at «han hadde annet at
bestille, og sa at han gav deres lapper til døden og djevelen». 4
I 1689 ble Oluf Næss stevnet av Storøyas eier, major Søren
Rasmussen, for «løgnaktige angivende», men møtte heller
ikke da på tinget. Bakgrunnen var en sak hvor majoren hadde
sagt opp bygselavtalen med Tord Olsen, Olufs eldste sønn,
som hadde bygslet Storøya siden 1677. Av tingboka går det
fram at sorenskriveren var rimelig oppgitt over den samme
Oluf. I referatet skriver han at Nes-bonden hadde «den høye
øvrighet så grovelig angrepet, at han uti mitt dommerembete
kaller og ligner meg med Pilatus»! Skriveren mente derfor at
saken burde overtas av visesorenskriveren eller «en annen
uvillig dommer». 5
Oluf Halvorsen Næss var gift med Marte Guttormsdatter
Bye, datter av Guttorm Rolvsen Bye på Vestre By og
hans første kone (navn ukjent). I 1666 nevnes fire av sønnene
til Marte og Oluf:
4 Thorleif Solberg: Tingbøker fra Ringerike (1681) s. 27.
5 Thorleif Solberg: Tingbøker fra Ringerike (1689), s. 39.
KVERN VED NES PÅ 1600-
TALLET
I 1670-årene var det kvernbruk på
tre gårder i Østre Hole: Mo, Nes og
Sønsterud.* Kverna som tilhørte
Mo (i Steinsfjerdingen) lå i Åsa,
mens kvernene under Nes og
Sønsterud rimeligvis lå nær gårdene,
ved bekkene fra Nesseterdalen og
Sønsteruddalen. Ifølge husmann
Iver Gunbjørnsen (f. 1852) i
Skjellgarden under Sønsterud,
hadde Nes «sin mølle med dam
ved Kupyttmyra».**
* Ropeid I, s. 317.
** V.V.: Hendt og hørt på
Ringerikschausseen, i Ringerikes Blad 7.
juni 1941.
N E S 449