Bind 5 - Hole kommune

FLINTDOLK OG SLIPESTEINER FRA STEINALDEREN
Det er funnet en flintdolk fra steinalderen (2400–1500 f.Kr.)
på Nes. Dolken har blåhvit farge og er 9,3 cm lang. En flintdolk
var et godt stikkredskap, men kunne brukes til det meste,
omtrent som en tollekniv i vår tid. Flintdolkene ble gjerne
båret i skinnslirer, med skinn surret rundt skjeftet. På Øvre Nes
(Harbitz) er det, på et jorde vest for husene på gården, funnet
et avslagsstykke av grå flint, med kalkskorpen bevart på den
hvelvede siden. Flintavslaget oppbevares på gården.* Rundt
1890 ble det i området ved Nes i Hole registrert tre slipesteiner
av sandstein. Alle var firkantet, og lengdene henholdsvis
27, 19 og 14 cm. De to største var slitt på begge sider etter
bruk, mens den minste, «fundet paa Gudbrandsbraaten
noget søndenfor Nes», kun var slitt på den ene bredsiden.**
* Nærmere funnsted for flintdolken er ikke kjent (Universitetets
Oldsaksamlings ØK-registrering 1968), og Margit Harsson: Hole
historielags kalender 1998.
** Forfatters notater fra Oldsaksamlingens arkiver. Slipesteinene er
registrert som C14408 (1888), C15031 (1890) og C17014 (1892).
I 1890-årene ble det funnet
en bronsekniv i en gravrøys
på Nes i Hole, et par hundre
meter sør for Kløvvika.
Kniven er datert til perioden
1300–1100 f.Kr.
448 N E S
BRONSEKNIV OG GRAVKAMMER
I 1890-årene ble det funnet en bronsekniv og rester av et
ubrent lik i en gravrøys på Nes, et par hundre meter sør for
Kløvvika. Funnet ble ifølge Oldsaksamlingens registreringer
gjort «i en stor Røs, der laa paa et høit, i Holsfjorden fremspringende
Nes, hvorfra der er vid Udsigt».* Nede i røysa var
et gravkammer som var 7 1/3 fot langt, og murt av flate steiner
på langsiden. Endene var dannet av heller, og «Taget
bestod af en enkelt, meget svær, på Undersiden flad Sten». Av
det ubrente liket var det kun bevart noen få arm- og fotbein,
mens hodet «saa ut som en Mosedot». Bronsekniven er 11
cm lang, hvorav knivbladet er 6 cm og skjeftet 5 cm.
Håndtaket er dekorert med to innskårne furer i begge ender,
og både knivbladets egg og rygg er sterkt krummet. Kniven er
slitt og har ofte vært slipt, noe som har gjort knivbladet gradvis
smalere. Kniven er datert til perioden 1300–1100 f.Kr. På
denne tiden var knivene vanligvis av stein, og gjenstander av
bronse var kostbare og mest brukt som statussymbol. Det er i
Norge kun funnet fire liknende kniver. Et gravkammer i en så
stor røys samt funn av en sjelden bronsekniv, tyder på at den
gravlagte har hatt høy rang.**
* Funnet ble gjort på dagens gnr. 236/98 Tyristuen V. Gravrøysa ligger
cirka 10 m vest for det vestre hjørnet av hytta på parsellen, og er en
rundrøys (diameter ca. 10 m). Etter utgravingen er den i dag cirka 0,75
m høy.
** Etter gjennomgang av Oldsaksamlingens arkiver (C18744), og
Margit Harsson: Hole historielags kalender 1998.
Kolbjørn Fjulsrud. I jordeboka 1616 lå «Nørdsterud øde» under
Nes, men fra 1617 ble Nørsterud skyldlagt med 3 lispund.
Knut var bruker også i 1619–20, men fra 1621 var det Søren
Engebretsen Nes som overtok bygselen av Nes med
Nørsterud, i alt 23 lispund, «alt gammelt Hamargods, nå
krongods». I 1636–37 ble Søren bøtelagt for ulovlig hogst. I
1640–41 betalte Søren fortsatt bygsel for hele gården (23 lispund),
men i 1643–44 var gården delt. Da betalte Søren Nes
holding 3 for halve gården (11 ½ lispund), og Jon Knutsen for
den andre halvparten. I skattematrikkelen 1647 er Søren
nevnt som bruker av hele gården, og han er nevnt på bygdetinget
så seint som i 1652, da han stod til rest med skatter. Fra
1648 virker det imidlertid som Jon Knutsen Nes var bruker
3 Holding = tredjeårstake = en avgift i forbindelse med tegning av bygselavtale
for en ny treårsperiode.