Bind 5 - Hole kommune

Gunnar Disenaaen fra Oslo
og Akershus faglige samorganisasjon
fortøyer båten på
Utøya sist i 1940-årene.
Fra Utøya sist i 1940-årene.
I midten sitter Gunnar
Disenaaen fra Oslo og
Akershus faglige samorganisasjon,
og til høyre Wilhelm
Stensby (1896–1970), som
fra 1938 var vaktmester,
sundkar og gårdskar på
Utøya. Mannen til venstre er
ukjent.
440 U T V I K A
Ved skjøte av 16. desember
1932 solgte Jens Bratlie Utøya til
Oslo og omegns faglige samorganisasjon
for 28.000 kroner, hvorav
12.000 kroner kontant. Av resterende
kjøpesum var 8.000 kroner
offentlig lån og 8.000 kroner lån
fra selger til kjøper mot pant i eiendommen.
Samorg i Oslo ønsket å bruke
Utøya som feriested for arbeiderbarn
fra hovedstaden, og det skulle
«visstnok være meningen å bygge
en del». 69 Da konsesjonssøknaden
ble behandlet i Hole herredsstyre 5. mai 1933, gikk herredsstyret
imot konsesjon med stemmetallene 10–4. Flertallet la til
grunn at «kommunen trenger de skatteobjekter som finnes.
Lignende foretagender her i Hole
har nemlig påberopt sig å være
skattefrie». Men i herredsstyremøte
23. august s.å. ble det opplyst at
Landbruksdepartementet hadde
gitt konsesjon. 70
Fra rundt 1938 ble det drevet
sommerleire for barn på Utøya, i
regi av Samorg. Under krigen overtok
NS, som drev leirvirksomhet på
øya.
I 1936 solgte Bratli også
Utøystua på fastlandet til
Samorganisasjonen for 3.500 kroner,
og Utøystua har siden hatt
samme eier som Utøya.
I 1950 utstedte Oslo og Akershus faglige samorgansiasjon
71 gaveskjøte på Utøya og Utøystua til Arbeidernes
Ungdomsfylking (AUF), uten annet vederlag enn overtagelse
av pantegjeld på 8.000 kroner. I skjøtet var nedfelt forbud
mot salg og pantsettelse uten givers samtykke, og så lenge
AUF var eier, skulle forvaltning og drift av eiendommene kontrolleres
av en komite på fem medlemmer, hvor Det norske
69 Ringerikes Blad 7. februar 1933.
70 Fra Hole herredsstyres protokoller.
71 Tidligere Oslo og omegns faglige samorganisasjon.