Bind 5 - Hole kommune

I 1850 overtok sønnen Hans Peter Eriksen Berget farens
tidligere eiendommer, og ved skjøte av 23. august 1867
solgte han Utøya til et triumvirat bestående av de to
Christiania-kjøpmennene Gunerius og J.P. Pettersen samt
W. Widmose Woolmore fra England for ukjent kjøpesum.
De satte opp et feriehus på øya. De tre satt som eiere til 1893,
da Utøya ble solgt til ekspedisjonssekretær J.K.M. Bratlie for
7.000 kroner.
I denne perioden var det forpaktere som drev gårdsbruket
på øya. Fra rundt 1873 var Anders Andersen Haglund (f. 1830
i Värmland, Sverige) forpakter. I 1875 satt han på Utøya med
hustru Anne Johannesdatter (f. 1844) og én sønn Gudmund (f.
1873). De hadde besøk av konas søster, Karen Johannesdatter
(f. 1849, ugift), som til vanlig var bosatt på Koksrud i Hole. På
øya var det da 3 kyr, 1 kalv og 2 sauer, og årlig utsæd var ¾ t.
rug og 2 t. poteter.
Anne Johannesdatter og Anders Andersen Haglund bodde
på Utøya inntil de ble eiere av bruket Bråten på Utstranda i
1889 – se gnr. 198/6 Bråten (Haglund).
Jens Kristian Meinich Bratlie (1856–1939) var født i
Nordre Land, utdannet jurist og offiser, og fra 1889 ekspedisjonssekretær
(dvs. ekspedisjonssjef) i Forsvarsdeparte-mentet.
I 1898 ble han utnevnt til generalkrigskommisær, en stilling
han hadde til 1929. Bratlie representerte Høyre på Stortinget
(innvalgt fra Kristiania) 1900–12 og 1916–18, var formann i
Høyre 1911–19, odelstingspresident 1906–09, stortingspresident
1910–12, og statsminister 1912–13. Han var ugift, og
brukte Utøya som feriested.
I 1898 kjøpte Jens Bratlie en parsell på fastlandet, gnr. 55/7
Utøystua av skyld 5 øre, av Ødeliens eier Johan J. Lien for 400
kroner.
SVERIGE-VENN
Jens Bratlie var positiv til unionen med Sverige, og stod på god fot med kronprins Gustaf.
Kontakten mellom kronprinsen og Bratlie ble etablert ved deres felles venn, hoffjegermester
og skipsreder Thomas Fearnley, og varte fram til 1905. Så vel Bratlie som Fearnley
hørte til de kretser som mente at unionen var en styrke for vårt folk, spesielt gjaldt dette
i forsvarspolitikken. Som stortingsmann var Bratlie formann i militærkomiteen og øvde
avgjørende innflytelse på hærordningen av 1909.*
* Gunnar Christie Wasberg i Norsk Biografisk Leksikon, s. 440–441.
«… JEVNSIDES DYRE VAA»
«Det var i Stortinget i 1911 (…) I
presidentstolen satt den gang
generalkrigskommisær Jens
Meinich Bratlie, Høires fører og
representant for Uranienborg kreds.
Han var virkelig en personlighet.
Minnes vi ham ikke fra rutebilen til
Ringerike - han var på tur op til sitt
sommer-domicil, Utøya. Stor og
røslig satt han med solide støvler, et
markant ansikt. Jeg krøp sammen
ved hans side og følte mig jevnsides
Dyre Vaa, som var så sikker og stø
som et fjell».*
* V.V.: «Erindringer og refleksjoner»,
udatert avisartikkel (kopi i
Hole bygdearkiv).
MORGENFUGL
Jens Bratlie var formann i Høyre
1911–19 og statsminister 1912–13.
Hans arbeidsevne var legendarisk.
Da Høyres generalsekretær Harald
Gram ønsket regelmessig daglige
møter om aktuelle saker, foreslo
Bratlie klokka halv seks om morgenen!
U T V I K A 439