Bind 5 - Hole kommune

Utøya høsten 2008. I bakgrunnen
ser vi Frognøya
utenfor Røyselandet. Tangen
som stikker ut til høyre er
Geitøya.
© Fotograf Siri Berrefjord
436 U T V I K A
Henriksen Luth for 98 riksdaler. 63 I 1743 solgte sistnevnte
«Udøen, den halve Part» for 50 riksdaler til Nachschow, som
dermed ble eneeier.
Jørgen Andersen Nachschow (1701–1779) var gift med
Anna Dorothea Luth (sju barn), og var fra 1729 eier av
Nordre Frøyshov. Etter Anna Dorotheas død i 1739 giftet
Nachschow seg igjen i 1744 med Karen Sophie Sehested,
enke etter Nils Arctander, og ble dermed også eier av Storøya
og Rytteraker.
I 1723 var Utøya (matrikkelnr. 88 av skyld 2 skinn) ifølge
skattelistene ubebodd, men av kirkebøkene går det fram at
Peder Eriksen (ca. 1690–1776) fra 1717 til 1728 fikk døpt
seks barn i Hole kirke, og ved de fire som ble født mellom
1721 og 1728 ble han kalt Peder Eriksen Udøen. Han var gift
med Marte Olsdatter (ca. 1691–1787), og vi kjenner i alt
sju av deres barn: 64
63 Løytnant (seinere kaptein) Christian Bruse (d. 1737) bodde tidlig i 1720-årene
på Solberg på Tyristrand, og var da (ifølge Grans bok om Poul Pedersen Putten
og hans slekt) eier av Skamarka og Utøya. Han ble i 1713 kornett Ole Ramus’
banemann. Det er ikke tinglyst noe skjøte til Bruse vedrørende Utøya, men 31.
mars 1738 «transporterte» hans enke Karen 98 riksdaler i Utøya til Jørgen
Nachschow.
64 Slektsopplysninger fra Ole Yttri. I kirkebøkene fra 1716 er kun fedrenes navn
nevnt ved barndåp, og gårdsnavn er også utelatt i de fleste tilfellene. En Peder
Eriksen døpte datteren Marthe i 1728, men han må nødvendigvis være en annen,
da Peder Eriksen Udøen døpte en sønn (Nils) litt senere samme år. I 1734 døpte
en Peder Eriksen tvillingene Kirsti og Marthe, og det er uvisst om det er Peder
Eriksen Udøen eller den andre og ukjente Peder Eriksen som var far til tvillingene.
Det er tvilsomt om de vokste opp.