14.09.2013 Views

Bind 5 - Hole kommune

Bind 5 - Hole kommune

Bind 5 - Hole kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Peter Jørgensen Øverby (1849–1930) med hustru Inger Sofie Øverby f.<br />

Ruud (1859–1924) og datteren Pauline (f. 1883, seinere gift med<br />

Sigvart Leine) foran brisken ved Øverby. Bildet er tatt rundt 1915.<br />

på Strømmen, g.m. Målfrid Hjelme fra Valldal på Nordmøre, ingen<br />

barn).<br />

* Arne Magnus (1899–1994), gårdsbestyrer i Vestfold, siden hvalfanger,<br />

g.1 m. Klara Dahlen (1894–1939) fra Skoger (ingen barn),<br />

g.2 m. Vera Julie Josefine Andersen (1908–1999) fra København,<br />

Danmark, én sønn Ivar (f. 1943 i England).<br />

Inger Sofie Øverby var utdannet jordmor fra Kristiania<br />

Jordmorskole, og drev privat jordmorpraksis i <strong>Hole</strong> i rundt 40 år.<br />

I 1900 satt Peter Jørgensen Øverby (kalt gårdsbestyrer i<br />

folketellinga) i Øverby med hustru Inger Sofie Hansdatter<br />

(gårdbrukerkone og jordmor) og deres fire yngste barn: Jørn,<br />

Ivar, Ingeborg Margrete og Arne Magnus. Barnas farfar,<br />

Jørgen Josvassen (83, selveier), bodde også på gården med<br />

hustru Pauline Olsdatter (77, «gårdeierkone») og datteren<br />

Mathea (38, ugift, «beskæftiget med Kreaturstel og<br />

Husgjerning») samt en dattersønn, Hans Andreas Nilsen (14,<br />

f. i Christiania). 15<br />

Etter Inger Sofie Øverbys død i 1924 solgte Peter Øverby<br />

gården til nesteldste sønn Ivar for 14.555 kroner og livøre til<br />

faren i hans levetid.<br />

15 Olava Jørgensdatter Øverby og Nils Hansen Storøens sønn Hans (f. 1886),<br />

seinere jernbanemann på Gjøvik.<br />

Ingeborg Margrethe Øverby<br />

g. Gjesvik (1894–1977).<br />

Arne Magnus Øverby<br />

(1899–1994).<br />

EN GAMMEL BRISK<br />

En høy og majestetisk brisk var et<br />

kjent veimerke for folk som kjørte<br />

storveien langs Utstranda. Høyere<br />

enn telefonstolpene raget den til<br />

værs, cirka 100 meter nord for<br />

Veikroa. Det knyttet seg etter hvert<br />

overtro til brisken. Farende folk<br />

måtte hilse på den, og det ble både<br />

svingt med lua, bukket og neiet!<br />

Det betydde ulykke å unnlate å<br />

hilse… I 1961 skulle riksveien utvides,<br />

og brisken ble flyttet over til<br />

den andre siden av veien. Men i<br />

1976 var det behov for en busslomme<br />

her, og «Hilsebrisken»<br />

måtte bøte med livet.<br />

Ø V E R BY 321

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!