Bind 5 - Hole kommune

BADSTUA PÅ ELSTANGEN
På Elstangen lå en gammel badstu
helt inntil riksveien. I badstua var en
steinovn som opptok det meste av
arealet i huset, og gjorde det uegnet
til andre formål. Da gårdene sluttet
å tørke korn, lin og malt i badstua,
gikk hustypen ut av bruk. Badstua
på Elstangen var i svært dårlig
forfatning da den ble tatt ned i 1979
og flyttet til Mo i Steinsfjerdingen.
Her ble en råteskadet vegg erstattet
og hele badstua renovert. I 1982 ble
den store steinovnen murt opp
igjen med original stein, og badstua
står nå i det godt bevarte bygningsmiljøet
på Mo. Eieren av Mo har
overtatt den og påtatt seg det
framtidige vedlikeholdet.*
* Jo Sellæg: «Bygningsvern i Hole», i heftet
Ringerike 1984 s. 34–35.
Pauline Øverby (f. 1883) fra
Elstangen og hennes mann,
Balcke fra Toten.
260 R Ø RV I K A
AVTALE MELLOM STORØYA OG ELSTANGEN
I 1850-årene ble den nye «chausséen» fra Sundvollen over Skaret til Lier åpnet for bruk.
Storøya hadde inntil da hatt fergested over til Rytterakerlandet, som var den korteste
veien både til meieri og kirke. Med den nye veien langs Utstranda ble det enklere å legge
trafikken over til Elstangen, og i november 1870 skrev Storøyas eier Ivar Rytterager avtale
med Gulbrand Nilsen Elstangen om leie av tomt på Elstangens grunn til stall og vognskjul
samt grunn til vei fra stranda og opp til chausséen. I avtalen var også nedfelt rett til
framtidig bru, og til uttak av stein til denne på Elstangens grunn. For dette skulle
Rytterager betale 100 spesidaler, hvorav halvparten da veiarbeidet ble påbegynt, og
resten etter to år. Elstangens eier forbeholdt seg fortrinnsrett til å arbeide på veien og
brua «når han vil utføre samme så billig som andre».* Bruforbindelsen fra Storøya til
Elstangen ble først en realitet i 1981.
* Utskrift fra pantebok nr. 3 Ringerike og Hallingdal (tinglyst 2. august 1871).
* Pauline (f. 1883) g.m. Balcke fra Toten, bosatt i Oslo, hvor de drev
kolonialforretning i Thereses gate (ingen barn).
* Hildeborg (f. 1884), g.m. Opsahl fra Eidsvoll, bosatt i staten
Washington, USA, fire sønner. Hildeborg bodde på Elstangen en periode
i 1950-årene.
* Margrethe (1888–1966), seinere eier av Elstangen – se nedenfor.
Johan Jørgensen Øverby var «sergeant», og postmann på
Utstranda i mange år.
I 1900 satt Marie og Johan Øverby på Elstangen med tre
barn: Georg (19, jordbruksarbeider), Hildeborg (16, kreaturstell
og husgjerning) og Margrethe (12).
Ved skjøte av 15. august 1936 solgte Johan Øverby gården
til yngste datter Margrethe for 6.000 kroner og bruksrett til
jord og løsøre, og seinere livøre av 5–årlig verdi 6.000 kroner.
Kjøperen skulle utrede panterettsutlegg til sine søsken, Johan
Georg og Hildeborg, med 4.000 kroner på hver (begge var
bosatt i USA).
Margrethe Øverby (1888–1966) var ugift, og arbeidet
som bestyrerinne ved Torggatens Bad i Oslo. Hun var bosatt i
Oslo, og i perioder da faren var alene om driften av bruket,
reiste hun hjem til Elstangen om kvelden og melket kyrne, lå
over og tok morgenstellet i fjøset, før hun med egen bil reiste
inn til Oslo og ny dag på arbeidet.
I 1940 skrev Margrethe Øverby en overenskomst med
Storøyas eier Kjeld Nørgaard sr. om at retten til å bygge stall
og vognskjul på nordsiden av Elstangens gamle båtstø, ble
byttet mot tomt til ny garasje på oversida av riksveien, i sørenden
av Ringåkeren.