Bind 5 - Hole kommune

STJAL HØY FRA STEINSETRA I 1694
Vinteren 1694 stevnet Peder Bjørke i Steinsfjerdingen dragon
Rasmus Andersen Trøgsle for noe høy som var stjålet fra
Peders løe i Steinsetra. Etter å ha snakket med fogden, fikk
Peder med seg Tron Gundersen Hurum og Karl Syversen Lore,
og sammen fulgte de «høyveien» ned på fjordisen. Det lå
igjen høydotter langs kjøreveien utover, og de fulgte sporene
like til Steinsvanninga, hvor tyven hadde kjørt en runde rundt
vanninga og så igjen ut på «almueveien ned efter isen» til
Sundvollen, hvor sleden hadde snudd nordover igjen og like
til Trøksle. Rasmus var ikke hjemme, kun hans kvinne og en
tjenestejente. De fortalte at Rasmus var «innover til Kiørbo» (i
Bærum). I en skjyku på gården fant de det meste av høyet,
som var lett å kjenne igjen fordi det på Steinsetra vokste et
slags gress som ble kalt «ekornrumpe og faxe», og dette var
det samme som var spilt på isen og som lå i skykua. Da saken
kom opp for retten, hevdet Rasmus Trøgsle at høyet som lå i
skykua var gammelt «vollhøy» som han hadde kjøpt av
Christian Tommesen på Storøya. Sistnevnte bekreftet at
Rasmus hadde kjøpt ½ lass høy av ham like før jul. Dermed var
det påstand mot påstand, en «æressak», og da en kongelig
forordning påbød at æressaker, hvor vervede, utskrevne
soldater og dragoner var involvert, skulle fremmes for krigsretten,
kunne ikke lagretten i Hole dømme i saken.*
* Thorleif Solberg: Tingbok for Ringerike 1694 (34,2), s. 9–10 og 16–17.
20 ST E I NSET R A
I 1775 solgte Erik Hesselbergs enke, Elisabeth f.
Weisteen, Nordre Vegstein og Steinsetra til kaptein (seinere
major) Andreas Piro (1726–1788), som en tid var sjef for det
Modumske kompani av 3dje Oplandske regiment. Etter major
Piros død i 1788 solgte hans enke, Anne Piro f. Dorph
(hans andre ekteskap), Nordre Vegstein til justisråd Peter
Georg Boll, og beholdt Steinsetra. Samme år kjøpte Anne Piro
Rå gård i Norderhov etter sin far, fogd på Ringerike Christian
Dorph. I 1791 giftet hun seg igjen med oberst Jahn Collett
Müller (1749–1834), som i 1809 solgte ødegården Steinsetra
av skyld 1 2/3 lispund til major Johan Jørgen Krohn (f.
1766) på Sjørvoll for 5.000 riksdaler, hvorav 2.000 riksdaler
var lån fra selger til kjøper mot pant i eiendommen.
Krohn satt som eier av Steinsetra og Sjørvoll til 1812, da
han solgte gårdene til assessor Ambrosius Hofgaard. Etter
et par år solgte Hofgaard Sjørvoll, Steinsetra, gårdparten
Elvika med Abrahamrud samt Sandviken teglverk i Åsa tilbake
til major Krohn. Han satt med Steinsetra til 1824, da han
solgte bruket til Christian Olsen Western for 1.600 spesidaler.
SYNGER-HANS
Synger-Hans vandret omkring på bygdene og sang for folk.
Som de fleste fattige den gangen gikk han for «lut og kaldt
vann» og lei mye vondt. Hans navn var Hans Johansen, og han
skal være født på Steinsetra den natta svenskeslaget stod ved
Norderhov kirke, 29. mars 1716.* Som 15–åring ble han tatt til
soldat og tjente ved kongens livgarde i København, og etter
fem års tjeneste var han med på marsj til Holstein. Synger-
Hans hadde en sjeldent klangfull stemme. Etter at han var
ferdig som militær, laget han viser og gikk omkring og sang.
Han fortalte selv at han en høstnatt ble tatt inn i berget, og i
flere år var han klokker og forsanger for huldrefolket. I sine
siste år gikk han på legd. Det var slik at han etter fattigvesenets
bestemmelser skulle oppholde seg noen dager på hver gård.
Slike fattigkroker ble da kalt legdekaller. De måtte ligge i fjøset
hvor utøy og alskens ureinslighet plaget dem forferdelig. En
gang da Hans etter tur kom til gården Lerberg på Stranna,
satte man seg fore å befri den gamle stakkaren for utøy og
skitt. Han ble vaska og bada og fikk reine klær, men da sov han
etterpå i tre døgn. Synger-Hans døde i 1832, 116 år gammel.
Staven hans henger i Norderhov kirke, til minne om at han ble
født den natta slaget stod i prestegården der.**
* De første noteringene i Hole kirkebok er fra mai 1716, og dersom Synger-
Hans sin fødselsdato er korrekt, var han rimeligvis døpt før det.
** Artikkel i heftet Ringerike 1939–40 s. 17 (ukjent forfatter).