Bind 5 - Hole kommune

Maren Kristoffersdatter døde i 1889, og samme år solgte
Bent Olsen gårdparten til sønnen Kristoffer for 1.000 kroner
og livøre til selger i hans levetid.
Kristoffer Bentsen Sundvolden (f. 1841) giftet seg i
1871 med Berte Marie Larsdatter Elvigen (f. 1847) fra
Norderhov. Ekteskapet synes barnløst.
I 1871 ble Kristoffer kalt «arbeidsmand» i kirkeboka, men
i skjøtet på eiendommen i 1889 var han landhandler. I 1900
satt Berte Marie og Kristoffer i Benterud, og i hennes rubrikk
er det føyd til at hun «modtager reisende». De fire soverommene
i 2. etasje i den eldste del av huset, har hatt nummer på
dørene.
Ved skjøte av 1. mars 1910 solgte Kristoffer Bentsen eiendommen
(av skyld 19 øre) til eieren av Sundvolden Hotel,
Ole Blyberg, for 12.000 kroner.
I 1913 ble bruket Benterud skilt ut med omliggende jord
og solgt til professor Johan Kiær for 11.000 kroner (bnr. 17
Benterud av skyld 15 øre). Det gjenværende av «gamle» bnr.
5, et ubebygd skogareal på cirka 4,6 dekar i Grøndokka, var
dermed 4 øre, og ble etter Ole Blybergs død i 1930 overtatt av
hans hustru Lucy Blyberg f. Nøsterud i uskiftet bo. I 1957
solgte hun skogteigen til sin bror, Petter Nøsterud (f. 1898), og
i 1969 overtok hans nevø Dick Robert Rollve (f. 1932). Siden
1990 har sistnevntes hustru, Eva Tyrihjell Rollve (f. 1936),
vært eier sammen med sin niese, Mona Elisabeth Næss (f.
1956). De er bosatt i henholdsvis Oslo og Rakkestad. Teigen
er en del av prosjektet Kleivåsen, som er under regulering for
utbygging.
Benterud i 1912.
Våningshusets eldste del er
fra rundt 1750, og ble påbygd
i 1880-årene.
FRØHAUG-KLOKKE FRA 1785
Da Kristoffer Bentsen og hustru
reiste fra Benterud i 1910, ble det
holdt auksjon over en del innbo og
løsøre. Hotelleier Gulbrand Karlsen
på Kroksund hotel kjøpte da en del
av møblene. Ved ny auksjon på
Kroksund i 1917 kjøpte familien
Kiær noen av møblene tilbake,
deriblant et gammelt gulvur fra
klokkemaker Ole Larsen Frøhaug,
lagd cirka 1785. Både kassen og
verket ble restaurert i 1959, og
verket har alltid gått glimrende.*
* Jon Bech: «Benterud 1763–1913–1963»,
s. 38.
SU N DVOL L E N 149