Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring

• leder •
En drittavis!
VG ER EN DRITTAVIS. Redaktøren kjøper den hver dag, og vet
hva han snakker om. På dette området er altså verden rettferdig.
Han får som fortjent.
For noen år siden var Harald Heide-Steen jr. gjest i et TVpro
gram. På den tiden reiste han mye mellom Norge og Italia,
og programlederen lurte på hva som var den største forskjellen
mellom de to landene:
— Avisene. Når jeg ser forsidene til Dagbladet og VG vet jeg
med en gang hvor jeg er, svarte Heide-Steen uten å nøle, og
klasket 15-20 aviser på bordet med den ene mer fargesprakende
forsiden enn den andre. — Se her. Bare tull og tøys. I Norge
er været det viktigste. Og selvfølgelig alt som har med helsa å
gjøre. Noen saftige mord er heller ikke å forakte. Det som skjer
av viktige ting i verden er det ingen av de to avisene som bryr
seg om, sa den populære skuespilleren med et tungt sukk. —
Det jeg savner minst med Norge er tabloidene.
Å gi seg til å krangle med VG og Dagbladet er bare tull. Det
er en kamp man er nødt til å tape. Ingen slutter rekkene tettere
enn journalister. Og for å være på den helt sikre siden setter
de seg til doms over seg selv. Den beste strategien er derfor å
sitte helt stille inntil det går over. Og det skjer heldigvis fort. Få
steder er gårdsdagens toppsaker fortere glemt. Forklaringen er
åpenbar; Harald Heide-Steen jr. har rett. Tabloidene i Norge lager
toppsaker av tull og tøys. Det prøver de å skjule ved å bruke
store bokstaver og heftige farger. Resultatet er bare at de ikke
lenger klarer å skille mellom hva som er viktig og hva som ikke
er det. VG bruker de samme krigsoverskriftene på forsidene
enten sola skal skinne eller kongen dør.
OPPVAKTE LESERE HAR selvfølgelig skjønt hvorfor VG og
Dagbladet er tema. Mandag 10. juni slo VG til med følgende
kraftsalve over hele forsiden: «Ikke gi laks til barna». Inne i
avisen var det avsatt tre hele sider til den alarmerende nyheten.
Som sannhets vitne hadde VG kontaktet en kvinnelig barnelege
ved Haukeland Universitetssykhus i Bergen, som i dramatiske
ordelag kunne fortelle om alle de farlige giftstoffene som finnes i
oppdret tslaksen. Hennes råd var klokkeklart: Barn og unge kvinner
må ikke spise laks.
I VG ble barnelegen presentert som «uavhengig» ekspert.
Det avisen dessverre hadde glemt å sjekke, var om hun kunne
ha noen baktanker med det voldsomme angrepet på norsk
oppdrettsnæring. Det tok ikke mange timene etter at VG var
på gata, før svaret kom: Hun var medlem av stort sett alt som
finnes av anti-oppdret tslaks grupper — ikke bare i Norge, men i
hele verden. Hun hadde vært i voldsomt klammeri med et oppdrettsanlegg
like ved et småbruk hun hadde i Sveio, og mente at
oppdrettslaks var like helseskadelig som sigaretter. Kort og godt
en laksehater av den mest innbitte sorten.
«Dette burde nok ha kommet bedre frem», sa VG-redaktør
Torry Pedersen, da han dagen etter måtte forklare saken.
«Bedre frem?», spør vi. Legens innbitte kamp mot lakseoppdrett
var ikke nevnt med ett eneste ord i oppslaget. Men hva
ellers kunne en stakkars lig redaktør si til sitt forsvar. I alle andre
sammenhenger er det jo få, om noen, som er mer opptatt av
habilitet enn VG. Bare Lisbeth Berg-Hansen såvidt åpner munnen
om norsk fiskeoppdrett, blir hun konfrontert med eierskapet
Redaktør Thorvald Tande jr.
i Sinkaberg-Hansen. Sin egen hovedkilde til det voldsomme
forsideoppslaget om at man ikke må gi laks til barn, hadde VG
droppet å sjekke.
Drittavis, gjentar vi.
SÅ TIL SELVE SAKEN. Bør barn og unge kvinner spise oppdrettslaks?
Det spørsmålet skal ikke vi svare på. Det overlater
vi til myn dighetene, som har ansvaret for ernæringspolitikken i
Norge. Og svaret er klart og entydig: Ja, barn og unge kvinner
bør spise oppdrettslaks. Den inneholder fettstoffer som er svært
viktige for kroppen. Spør vi ernæringsforskere, må man sannsynligvis
lete med lys og lykter før man finner noen som stiller
seg bak forsi deoppslaget til VG. Barnelegen fra Haukeland Universitetssykehus
er for alt vi vet den eneste i Norge. De fleste vil
si at det finnes farlige stoffer i oppdrettslaks, som man ikke bør
spise for mye av. Det gjelder også de forskerne som står bak
den offi sielle ernæringspolitikken i Norge. Man bør spise fisk 2-3
ganger i uken, hvorav maks halvparten bør være fete fiskeslag
som f.eks. laks. Å spise mer enn 2 måltider med fet fisk pr. uke
over lang tid kan innebære en moderat overskridelse av de
grenseverdiene som er satt for inntaket av farlige giftstoffer. Det
bør derfor særlig gravide kvinner unngå.
VG er Norges største avis. Det som står på forsiden bør
være gjennomtenkt. Vi velger å tro at det som sto 10. juni var
mot bedre vitende. Også VG vet at det knapt finnes ernæringsforskere
som mener at barn ikke må spise laks. Forsiden hadde
følgelig bare en hensikt: Å selge mer aviser. Hvorvidt oppslaget
kunne ramme en viktig distriktsnæring økonomisk eller skape
unødig frykt blant forbrukerne, tok VG overhode ikke hensyn til.
Egen økonomi gikk foran.
Er det så ingen formidlende omstendigheter?
Det må i så fall være at også VG er klar over at det som står
på avisens forsider ikke lenger blir tatt alvorlig. Og da er det
jo ikke så farlig hva man skriver. Oslo Børs tok i alle fall VGoppslaget
med et stort gjesp. Mandag 10. juni falt aksjekursen i
Marine Harvest med 6 øre. Dagen etter steg den med 8 øre.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
9