Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring

More documents

Recommendations

Info

Den som ønsker mer penger totalt til norsk bistandsarbeid blir neppe bønnhørt om denne duoen overtar til høsten. Men kanskje vil Erna og Siv ta mer hensyn til norske næringsinteresser i utvik lingsprosjektene? Vi kan jo også håpe at de vil legge mer vekt på fiskeri- og havbruksbistand. dårlig med at fiskeri er en av de sektor ene hvor Norge har spesiell kompetanse, og som derfor bør være et prioritert område for norsk bistand. Tabell 1 viser den norske bistanden fordelt på sektorer i tiden 2002 til 2011. Ved første øyekast kan det virke som om svært mye går til administrasjon — 8,1 milliarder kroner eller nesten 30 prosent av den totale bistanden i 2011. Men her er nok multilat eral hjelp også med, slik at bildet ikke er riktig så ille som man kan få inntrykk av. Likevel; svært mye av norsk utviklingsh jelp går til offentlig forvaltning og konfliktløsning. På det sistnevnte området går veldig mye av midlene til krigføringen i Afganistan. Jordbruk og skogbruk er de to andre primærnæringene Norge er aktiv innenfor i sitt bistandsarbeid. Langt mer aktive enn innen fiskeri og havbruk, merkelig nok. I 2011 var den norske bistand en til jordbruksprosjekter tre ganger så stor som bistanden til fiskeri, og bistanden til skogbrukssektoren var over 13 ganger 86 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013 så stor. Fra et fiskeriståsted en merkelig prioritering. Norge yter bistand til en rekke internasjonale organisasjoner, hvorav FAO er den som berører fiskerisektoren spesielt. Men i forhold til den totale bistanden til FN-systemet, blir tilskud dene til FAO ganske beskjedne. I 2011 var den totale norske bistanden til FN-organisasjoner på litt over 7 milliarder kroner. Av dette gikk bare 142 millioner kroner til FAO, og ikke alt av dette gikk til fiskeriavdelingen. I lys av den sentrale rolle FAO spiller i fiskerisektoren i utviklingslandene, finner vi det litt rart at Norge ikke spisser sine bidrag mer mot denne organisasjonen. I 2008 gjorde Norad en evaluering av Norges bistand til fiskeri sektoren i utviklingsland, fra det første famlende forsøket i Kerala på 1950-tallet og frem til 2006. Blant de slutningene som ble trukket, var at norsk bistand til private fiskeriprosjekter hadde vært positivt og bidratt til fattigdomsbekjempelse. Bare så synd at svært lite gikk til privat sektor. Det aller meste av bistanden gikk til institusjonsbygging, forskning og utdannelse. Grunn til skuffelse I bistandsarbeidet innen fiskerisektoren står vi overfor en rekke sentrale utfordringer. Vi kan nevne ulovlig, uregistrert og urapportert fiske og ulovlig handel med fiskeprodukter. Videre korrupsjon og mangel på miljøorientering og kunnskaper i motta gerlandene. Det er også en manglende vilje i norsk bistandspoli tikk til å «stå løpet ut». Disse utfordringene er delvis gjenspeilet i de prioriteringene som presenteres i Stortingsmelding 22. Her legger man nemlig vekt på å fokusere på Fridtjof Nansen- programmet, som bidrar til bedre forvaltning av fiskeressursene i utviklingslandene, og til bek jempelse av fiskerikriminalitet (UUUfiske). Det sies lite om næringsutvikling eller handel med fiskeprodukter, som vitterlig er vesentlig for utviklingslandene. Forsøker vi å se fremover for norsk fiskeribistand renner noen spørsmål oss i hu. Er vi modige nok til å ta sjanser i utvik lingssamarbeidet, eller lar vi byråkratiske hensyn ta overhånd? Er vi for redde for å gjøre noe som kan kritiseres til at vi ikke går inn for risikable prosjekter? Tar vi for lite hensyn til norske næringsinteresser i utviklingsprosjektene og sprer vi midlene for tynt over for mange land og for mange prosjekter? Vi tror svaret er ja på alle. Vår konklusjon er at Norges posisjon som betydelig sjømatnasjon ikke på noen måte avspeiles i det bistandsarbeidet vi driver. Fiskeri og havbruk er rett og slett nedvurdert. I et brev fra Faglig Fiskeriforum for utviklingssamarbeid (FFF) datert 20. mai 2010 til miljø- og utviklingsminister Erik Sol heim, med kopi til utenriksminister Jonas Gahr Støre, fiskeri og kystminister Lisbeth Berg-Hansen og utenriks- og forsvarskomi teene på Stortinget, ble denne problemstillingen tatt opp. Mange av de samme tankene som fremkommer i denne artikkelen ble omtalt i brevet. Nå har det gått tre år, og vi hadde ærlig talt regnet med at de betraktningene som ble fremsatt var tatt hensyn til i den nye sjømatmeldingen. Men vi er skuffet. Regjeringen tar sikte på at Norge skal bli verdens fremste sjømatnasjon, også innenfor bistand til utviklingsland. Men gir sjømatmeldingen og den politikken som signaliseres her grunn til å tro at vi vil lykkes? Neppe. Dersom Norge ønsker å oppnå en viss status som sjømatnasjon — og det gjør man jo, vil det hjelpe godt å styrke bistandsarbeidet i fiskerisektoren kraftig. Se bare hvilken prestisje Fridtjof Nansen-programmet har gitt Norge internasjonalt!
Talking to me.....? De har så det holder til salt i kaviaren, skriver Hans Morten Sundnes. Og den som har mest, er ikke uventet konsernsjef Alf-Helge Aarskog i Marine Harvest ASA. I fjor hadde Alf-Helge en lønn på 4,8 millioner kroner og totalt utbetalt over 6,8 millioner. Men slike forhold liker nok ingen konsernsjefer å snakke høyt om. (Foto: Thv jr.) Det koster å være stor Lønnsøkningen til konsernsjefen i Marine Harvest de siste fem årene kunne alene holdt liv i en av de mindre fiskeribedriftene langs kysten. Til sammen har ni av sjømatselskapene på Oslo Børs brukt nesten 150 millioner kroner på sine toppsjefer siden 2008. Ivrigst ruller kronene når toppene byttes ut. Mest bruker man i de største. Styrelederne i de store sjømatselskapene på Børsen koster i gjennomsnitt bare åtte prosent av sjefene de skal holde i ørene. I utgangspunktet var tanken å saumfare lønningsposene til top psjefene i sjømatselskapene på Oslo Børs. Lønna til konsernsjefen og honoraret til styrelederen er jo godt synlig i årsrapportene. Samtidig ønsket vi en tidsserie på fem år. Havfisk ASA ble litt for kronglete grunnet oppsplittingen av Aker-selskapene i 2011. Copeinca bød på litt for kompliserte regnestykker når vi skulle fordele penger til direktør og styreformann. Etter deretter å ha luket vekk nykommerne og selskapene på Oslo Axess, sto vi igjen med ni børsnoterte og rene sjømatselskap med gode tidsserier tilbake til 2008: Marine Harvest, Cermaq, Austevoll Seafood, Lerøy Seafood Group, SalMar, Norway Pelagic, Grieg Seafood, Norway Royal Salmon og Domstein. Fra årsrapportene til disse selskapene har vi hentet frem lønna til konsernsje- fene, samt bonuser og andre ytelser. Vi har også notert oss honorarene til styrelederne. Det er tydeligvis noe ulike kulturer og systemer. Noen selskaper gir bonus hvert år, noen aldri. Nivået på andre ytelser varierer også betydelig, og det er ikke alltid vi har klart å hente ut styrelederhonoraret. Skifter av toppledere fører til at lønnsutgiftene topper seg, men ved å hente frem tallene for en periode på fem år, får man jo et ganske godt innblikk både i nivået totalt og i forholdet mellom selskapene. Salmo sigar Leder man en firemannsbedrift på Helgeland eller følger tarifffestet lønn i fiskeindustrien, er det ikke rart man merker seg toppleder-lønningene i sjømatgigantene "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013 87
Page 1 and 2:
Norske lakseslakterier side 77
Page 3 and 4:
Møt oss på Aqua Nor - Standnr. D-
Page 5 and 6:
Banken for næringslivet i Møre og
Page 7 and 8:
”MÅNEDENS GULLFISK” Da vi jobb
Page 9 and 10:
• leder • En drittavis! VG ER E
Page 11 and 12:
Satser på regjeringsskifte Marine
Page 13 and 14:
Lisbeth Berg-Hansen var selvfølgel
Page 16 and 17:
fra sjømatnæringen, men det vil h
Page 18 and 19:
seg. Da skulle man kanskje tro at i
Page 20 and 21:
20 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
Page 22 and 23:
Øystein Sandøy drømte om å ta t
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
for norsk fisk uten reguleringsfull
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
overført til kjøperrederiene via
Page 32 and 33:
Inger-Marie Sperre BRØDRENE SPERRE
Page 34 and 35:
Ann MOSCA For fiske 90x264mm_Layout
Page 36 and 37: ANKER & KJETTING En av verdens stø
Page 38 and 39: I 2012 MOTTOK BRØDRENE Sperre AS k
Page 40 and 41: 40 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
Page 42 and 43: I fjor lot Frank Bakke-Jensen barte
Page 44 and 45: nivået i det landet arbeiderne kom
Page 46 and 47: Men jeg forventer ingen store endri
Page 48 and 49: da vi overtok West-Fish i Ålesund.
Page 50 and 51: av den totale eksportverdien av sj
Page 52 and 53: *Nye Skretting-selskaper vil implem
Page 54 and 55: mere definerte havområder, ikke mi
Page 56 and 57: Marin ingrediensindustri — fortsa
Page 58 and 59: Tabell 1: Sektorvis omsetning og dr
Page 60 and 61: Figur 3: Andel av omsetningen i mar
Page 62 and 63: utvalget for fisk. For egen del var
Page 64 and 65: Oppdrettslaksen på børsen: Strål
Page 66 and 67: 30. juni 2010 var turen kommet til
Page 68 and 69: som lenge har brukt mye tid og ress
Page 70 and 71: Vakttelefon 815 333 43 Vi takker fo
Page 72 and 73: vekt på fremgangen på hygieneside
Page 74 and 75: på laks og bosatt seg på en øy,
Page 76 and 77: Foto: Per Eide Studio 24.05.2013 VE
Page 78 and 79: som er rimelig bra i overensstemmel
Page 80 and 81: Teller ned til 2014: «Norges Fiske
Page 84 and 85: Nylig ble Norge hedret ved at en ny
Page 88 and 89: Tabell 1: Lønn og bonuser i børsn
Page 90 and 91: mens Domstein og Grieg lå rundt fe
Page 92 and 93: VGs «uavhengige» kilde Anne-Lise
Page 96 and 97: Ola Braanaas er styreleder i Firda
Page 98 and 99: Ny «Rogne» fra Danmark Tirsdag 4.
Page 100 and 101: en let tere og tryggere arbeidsplas
Page 102 and 103: I denne utgaven av «Fisk og Forskn
Page 104 and 105: Det ser nesten ut som et moderne, a
Page 107 and 108: ekstra tid å møte de sær lige kr
Page 109 and 110: SINTEFforskeren Harry Westavik g
Page 111 and 112: — Betyr det at man har kommet fre
Page 113 and 114: på tampen fra Provence Dyr torskef
Page 115 and 116: Dahl vrs. Torvanger Etter to uavgjo
show all

Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?