Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Den som ønsker mer penger totalt til norsk bistandsarbeid blir neppe bønnhørt om denne duoen overtar til<br />
høsten. Men kanskje vil Erna og Siv ta mer hensyn til norske næringsinteresser i utvik lingsprosjektene? Vi<br />
kan jo også håpe at de vil legge mer vekt på fiskeri- og havbruksbistand.<br />
dårlig med at fiskeri er en av<br />
de sektor ene hvor Norge har<br />
spesiell kompetanse, og som<br />
derfor bør være et prioritert<br />
område for norsk bistand.<br />
Tabell 1 viser den norske<br />
bistanden fordelt på sektorer i<br />
tiden 2002 til 2011. Ved første<br />
øyekast kan det virke som om<br />
svært mye går til administrasjon<br />
— 8,1 milliarder kroner<br />
eller nesten 30 prosent av den<br />
totale bistanden i 2011. Men<br />
her er nok multilat eral hjelp<br />
også med, slik at bildet ikke<br />
er riktig så ille som man kan<br />
få inntrykk av. Likevel; svært<br />
mye av norsk utviklingsh jelp<br />
går til offentlig forvaltning og<br />
konfliktløsning. På det sistnevnte<br />
området går veldig<br />
mye av midlene til krigføringen<br />
i Afganistan.<br />
Jordbruk og skogbruk er<br />
de to andre primærnæringene<br />
Norge er aktiv innenfor i sitt<br />
bistandsarbeid. Langt mer<br />
aktive enn innen fiskeri og<br />
havbruk, merkelig nok. I 2011<br />
var den norske bistand en til<br />
jordbruksprosjekter tre ganger<br />
så stor som bistanden til fiskeri,<br />
og bistanden til skogbrukssektoren<br />
var over 13 ganger<br />
86 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
så stor. Fra et fiskeriståsted en<br />
merkelig prioritering.<br />
Norge yter bistand til en<br />
rekke internasjonale organisasjoner,<br />
hvorav FAO er den<br />
som berører fiskerisektoren<br />
spesielt. Men i forhold til den<br />
totale bistanden til FN-systemet,<br />
blir tilskud dene til FAO<br />
ganske beskjedne. I 2011 var<br />
den totale norske bistanden til<br />
FN-organisasjoner på litt over<br />
7 milliarder kroner. Av dette<br />
gikk bare 142 millioner kroner<br />
til FAO, og ikke alt av dette<br />
gikk til fiskeriavdelingen. I lys<br />
av den sentrale rolle FAO spiller<br />
i fiskerisektoren i utviklingslandene,<br />
finner vi det litt rart at<br />
Norge ikke spisser sine bidrag<br />
mer mot denne organisasjonen.<br />
I 2008 gjorde Norad en<br />
evaluering av Norges bistand<br />
til fiskeri sektoren i utviklingsland,<br />
fra det første famlende<br />
forsøket i Kerala på 1950-tallet<br />
og frem til 2006. Blant de<br />
slutningene som ble trukket,<br />
var at norsk bistand til private<br />
fiskeriprosjekter hadde vært<br />
positivt og bidratt til fattigdomsbekjempelse.<br />
Bare så<br />
synd at svært lite gikk til privat<br />
sektor. Det aller meste av<br />
bistanden gikk til institusjonsbygging,<br />
forskning og utdannelse.<br />
Grunn til skuffelse<br />
I bistandsarbeidet innen fiskerisektoren<br />
står vi overfor en<br />
rekke sentrale utfordringer. Vi<br />
kan nevne ulovlig, uregistrert<br />
og urapportert fiske og ulovlig<br />
handel med fiskeprodukter.<br />
Videre korrupsjon og mangel<br />
på miljøorientering og kunnskaper<br />
i motta gerlandene. Det<br />
er også en manglende vilje i<br />
norsk bistandspoli tikk til å «stå<br />
løpet ut».<br />
Disse utfordringene er<br />
delvis gjenspeilet i de prioriteringene<br />
som presenteres<br />
i Stortingsmelding 22. Her<br />
legger man nemlig vekt på å<br />
fokusere på Fridtjof Nansen-<br />
programmet, som bidrar til<br />
bedre forvaltning av fiskeressursene<br />
i utviklingslandene,<br />
og til bek jempelse av fiskerikriminalitet<br />
(UUUfiske). Det sies<br />
lite om næringsutvikling eller<br />
handel med fiskeprodukter,<br />
som vitterlig er vesentlig for<br />
utviklingslandene.<br />
Forsøker vi å se fremover<br />
for norsk fiskeribistand renner<br />
noen spørsmål oss i hu. Er<br />
vi modige nok til å ta sjanser<br />
i utvik lingssamarbeidet, eller<br />
lar vi byråkratiske hensyn ta<br />
overhånd? Er vi for redde for<br />
å gjøre noe som kan kritiseres<br />
til at vi ikke går inn for risikable<br />
prosjekter? Tar vi for lite hensyn<br />
til norske næringsinteresser<br />
i utviklingsprosjektene og<br />
sprer vi midlene for tynt over<br />
for mange land og for mange<br />
prosjekter? Vi tror svaret er<br />
ja på alle. Vår konklusjon<br />
er at Norges posisjon som<br />
betydelig sjømatnasjon ikke<br />
på noen måte avspeiles i det<br />
bistandsarbeidet vi driver.<br />
Fiskeri og havbruk er rett og<br />
slett nedvurdert.<br />
I et brev fra Faglig Fiskeriforum<br />
for utviklingssamarbeid<br />
(FFF) datert 20. mai 2010 til<br />
miljø- og utviklingsminister<br />
Erik Sol heim, med kopi til<br />
utenriksminister Jonas Gahr<br />
Støre, fiskeri og kystminister<br />
Lisbeth Berg-Hansen og utenriks-<br />
og forsvarskomi teene på<br />
Stortinget, ble denne problemstillingen<br />
tatt opp. Mange av<br />
de samme tankene som fremkommer<br />
i denne artikkelen ble<br />
omtalt i brevet. Nå har det gått<br />
tre år, og vi hadde ærlig talt<br />
regnet med at de betraktningene<br />
som ble fremsatt var tatt<br />
hensyn til i den nye sjømatmeldingen.<br />
Men vi er skuffet.<br />
Regjeringen tar sikte på at<br />
Norge skal bli verdens fremste<br />
sjømatnasjon, også innenfor<br />
bistand til utviklingsland. Men<br />
gir sjømatmeldingen og den<br />
politikken som signaliseres her<br />
grunn til å tro at vi vil lykkes?<br />
Neppe. Dersom Norge ønsker<br />
å oppnå en viss status som<br />
sjømatnasjon — og det gjør<br />
man jo, vil det hjelpe godt<br />
å styrke bistandsarbeidet i<br />
fiskerisektoren kraftig. Se<br />
bare hvilken prestisje Fridtjof<br />
Nansen-programmet har gitt<br />
Norge internasjonalt!
Change language