Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Nylig ble Norge hedret ved at en nyoppdaget afrikansk frosk i Tanzania<br />
fikk navnet Norvegicorum. Bakgrunnen for æren var Norges innsats<br />
for å bevare verdens regnskoger. «New Species Award» deles ut av<br />
den USA-baserte organisasjonen African Rainforest Conservancy. Vi<br />
er altså veldig gode på skog-bistand; i 2011 med nesten 2 milliarder<br />
kroner.<br />
Tabell 1: <strong>Norsk</strong> bistand fordelt på sektorer 2002–2011. Verdi i millioner kroner. Kilde: Norad: 2012<br />
Sektor 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011<br />
Administrasjon og multilateral 4.613 4.599 4.958 5.456 6.102 6.672 7.251 7.656 7.839 8.144<br />
Offentlig forvaltning og sivilt samf. 1.518 1.338 1.665 1.845 1.858 2.206 2.258 2.632 2.564 2.646<br />
Skog 44 30 46 25 20 30 179 904 2.707 1.996<br />
Nødhjelp 1.033 1.228 1.008 2.133 1.380 1.578 1.597 1.179 1.752 1.766<br />
Energiproduksjon og -distribusjon 377 439 429 641 616 1.673 1.108 568 1.022 1.541<br />
Flyktninger i Norge 994 1.249 750 438 399 456 806 2.533 2.027 1.475<br />
Konfliktløsning og forebygging 314 375 367 484 1.027 1.151 1.196 1.264 1.301 1.295<br />
Grunnutdanning 443 651 781 1.072 1.065 872 923 1.030 925 1.007<br />
Budsjettstøtte 236 372 409 390 577 824 1.162 1.100 1.079 872<br />
Multisektor 400 597 565 1.000 877 986 940 680 949 856<br />
Miljøvern 357 374 373 374 471 566 679 894 760 767<br />
Bankog finansielle tjenester 87 77 160 109 84 244 221 286 253 764<br />
Landbruk 331 294 353 320 370 446 418 489 462 470<br />
Sosial infrastruktur og tjenester 591 514 565 737 571 514 574 552 479 465<br />
Befolkningspolitikk og helse 252 277 269 287 386 399 449 508 455 434<br />
Helse, generell 257 328 263 370 377 404 368 348 349 407<br />
Primærhelse 207 190 253 333 356 274 456 605 207 375<br />
Uspesifisert 132 116 157 245 361 335 272 338 346 367<br />
Mineralressurser og gruvedrift 16 21 17 43 57 90 148 162 185 242<br />
Utdanning, uspesifisert 164 215 295 357 445 394 269 336 320 235<br />
Høyere utdanning 190 194 185 181 146 208 297 323 299 224<br />
Næringsliv 125 150 217 229 252 274 212 240 193 199<br />
Katastrofeforebygging og-beredskap - - - - - - 51 130 119 190<br />
Fiskeri 101 117 110 208 128 117 123 139 138 152<br />
Gjenoppbygging og rehabilitering 149 119 84 94 91 154 112 89 291 150<br />
Gjeldstiltak 107 157 83 15 145 276 197 80 100 130<br />
Vannforsyning og sanitær 217 152 213 282 231 273 255 261 234 129<br />
Handelspolitikk og reguleringer 39 59 65 76 82 131 119 126 123 112<br />
Industri 49 1 70 77 80 69 47 61 120 92<br />
Turisme 1 6 4 36 6 3 28 0 19 72<br />
Videregående utdanning 58 25 32 51 64 42 52 70 57 49<br />
Transport og lagerhold 67 145 51 64 96 115 9 59 31 23<br />
Kommunikasjon 54 27 17 19 66 26 63 –26 –30 12<br />
Matvarehjelp og -sikkerhet 20 29 1 0 42 5 8 5 4 3<br />
Bygg og anlegg 0 2 1 0 0 1 1 0 0 0<br />
Annen varebistand - - - 0 0 0 15 3 3 -<br />
TOTAL 13.544 14.469 14.815 17.995 18.827 21.808 22.862 25.624 27.681 27.663<br />
84 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
næring var for avansert for<br />
utviklingslan dene. Det ble<br />
likevel besluttet at fiskeri og<br />
oppdrett skulle være blant de<br />
næringene som var prioritert i<br />
utviklingssamarbei det.<br />
Historien har vist at dette<br />
var en riktig beslutning, både<br />
sett fra norsk side og ut fra<br />
hensynet til utviklingslandene.<br />
Spørsmålet i dag er hvordan<br />
vi kan videreutvikle dette<br />
samarbei det slik at det blir til<br />
beste for alle parter i fremtiden?<br />
Det er også grunn til å<br />
spørre om fiskeri og havbruk<br />
faktisk er sen trale pilarer i<br />
norsk internasjonalt utviklingssamarbeid,<br />
eller om dette<br />
foreløpig bare er tomme ord?<br />
Den nye sjømatmeldingen<br />
innleder med å omtale en<br />
rekke forutset ninger, prinsipper<br />
og målsetninger for norsk<br />
sjømatpolitikk. På sett og vis<br />
er innledningen til meldingen<br />
nærmest å oppfatte som et<br />
slags evangelium for fiskeri<br />
og havbruksforvaltningen —<br />
et evangelium som nå skal<br />
forkynnes for all verden, og<br />
spesielt for utviklingslandene.<br />
Blant de viktigste prinsippene<br />
sjømatpolitikken skal<br />
bygge på, nevnes bærekraftig<br />
utvikling, ansvarlig fiske, kunnskapsbaserte<br />
beslutninger og<br />
«føre var»-prinsippet. I meldingen<br />
har man også definert<br />
fire nøkkelkriterier for vellykkede<br />
utviklingsprosjekt er:<br />
1. Bredde: Det er viktig<br />
å utvikle hele bredden i<br />
fiskeriforvalt ningen, fra forskning<br />
til fiskeriforvaltning og<br />
kontroll. Gode eksempler er<br />
Namibia og Thailand.<br />
2. Lengde: Prosjektene må
Change language