Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Det første famlende norske bistandsprosjektet på fiskeriområdet<br />
foregikk i Kerala i India. Siden har man kranglet om hvor vellyk ket<br />
prosjektet var. Dette bildet ble tatt nylig i Kerala, og viser at mye<br />
fortsatt foregår omtrent på steinaldernivå — selvfølgelig uten at<br />
det skyldes den norske bistanden.<br />
Sjømatnæringen<br />
og utviklingssamarbeid<br />
I forrige nummer av «<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>» ble<br />
det gitt en over sikt over innholdet i Stortingsmelding<br />
22 (20112012) «Verdens fremste sjømatnasjon».<br />
Artikkelen nevnte kort hva den nye sjømatmeldingen<br />
sier om internasjonalt utviklingssamarbeid,<br />
uten å gå i detaljer. Derfor skal vi ta<br />
et nærmere blikk på norsk utviklingssamarbeid<br />
og sjømatnæringen i denne artikkelen. Konklusjonen<br />
er enkel. Det satses alt for lite på fiskeri og<br />
havbruk i norsk bistandsarbeid. Fiskerisektoren<br />
er rett og slett nedpriori tert. De mange fagre ordene<br />
og målsettingene i bistandspolitikken stemmer<br />
ikke med realitetene.<br />
Det er med stor glede<br />
vi registrerer at den nye<br />
stortingsmeldin gen inneholder<br />
et helt — om enn kort<br />
— kapitel om internasjo nalt<br />
utviklingssamarbeid. Tidligere<br />
har man hatt en tendens til å<br />
skille mellom bistandsarbeid<br />
og egen næringsutvikling, men<br />
her er dette skillet borte.<br />
Vi har forstått det slik at<br />
norsk bistand skal konsentrere<br />
seg om de sektorene hvor<br />
Norge har særlige forutsetninger<br />
for å bidra. Ettersom Norge<br />
er spesielt dyktige innen<br />
fiske, oppdrett og forvaltning,<br />
er det naturlig å forvente at<br />
vi også skal satse på fiskeri<br />
og oppdrettssektoren innen<br />
bistandsarbeidet. Dette sies<br />
konkret i UDs hovedmål for<br />
norsk utviklingspolitikk:<br />
«<strong>Norsk</strong> bistand skal tilbys<br />
der Norge har særskilt kompetanse,<br />
som klima, miljø og<br />
bærekraftig utvikling, fredsbygging,<br />
menneskeret tigheter<br />
og humanitær bistand, olje og<br />
ren energi, kvinner og likestilling,<br />
godt styresett og kamp<br />
mot korrupsjon.»<br />
Selv om fiskeri og havbruk<br />
ikke nevnes spesifikt, blir<br />
næringens plass i bistandsarbeidet<br />
nevnt i den nye sjømatmeldingen:<br />
«Fis keri, havbruk<br />
og havmiljøforvaltning skal bli<br />
tydeligere og mer fremtredende<br />
i norsk utviklingspolitikk.»<br />
av Erik Hempel<br />
I meldingen er regjer ingens<br />
ambisjon beskrevet slik:<br />
a) Å fremme sjømatnæringens<br />
betydning og plass i<br />
global ernæring.<br />
b) Å fremme utviklingssamarbeidet<br />
innenfor fiskeri og<br />
havbruk, og gjøre dette til en<br />
sentral pilar i norsk internasjonalt<br />
utvik lingssamarbeid.<br />
Jeg ber leserne spesielt<br />
merke seg formuleringen<br />
«sentral pilar».<br />
Seks nøkkelkriterier<br />
For en del år siden ble det diskutert<br />
hvorvidt fiskeri og havbruk<br />
skulle være en viktig del<br />
av norsk utviklingshjelp. Flere<br />
røster hevdet den gangen at vi<br />
ikke hadde noe å bidra med;<br />
at norsk fiskeri og oppdretts-<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
83
Change language