Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
vekt på fremgangen på hygienesiden. Alle flater er lette å vaske, lysarmaturet er bygd inn i taket, ledninger ført bak veggene eller i rør og alt utstyret er designet for rengjøring. Skal man inn i en av de to avdelingene, slipper man ikke gjennom slusen før hendene er desinfisert — og ikke ut igjen før støvlene har 72 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013 vært gjennom den automatiske støvelvasken. Etter knivstikket oppe på det første båndet går Firda-laksen i utblødningskaret der temperaturen tas ned til seks grader. Fem Baader sløyemaskiner pluss en manuell sløyestasjon for fisk med avvik i størrelsen står klar. Sløyd laks føres Fabrikksjef Tore Larsen hadde hovedoppsynet med og hovedansvaret for den nye fabrikken på Byrknesøy. Det som tok lengst tid å bestemme seg for, var hvilken metode man skulle bruke for å bedøve laksen før slakting. Til slutt falt valget på strøm. (Foto: HMS) til neste avdeling for inspeksjon, grading, automatisk legging i kasse og påfyll av is. Deretter kommer lokk og stropper, før laksen bringes til kjølelager og palletering med en kjernetemperatur på to grader. Det er nå gått ca. en time siden fisken kom opp av sjøen. Siden tar to gule og utrettelige Samey-roboter de tunge løftene og gjør pallene klare for truckfolket. Totalt talte man i 2012 40 årsverk på anlegget, fordelt likt på kvinner og menn. Sju av ti på lønningslisten kommer fra utlandet. Ikke så få av husene vi så fra sjøen på veien ut, var bosatt av Firda-folk. I kantinen har de muligheten til å følge med på TV-skjermen der hver fisk som slaktes, hver kasse som pakkes, snittvekten og kilo pr. time automatisk kommer opp. Fruktene av egen innsats er kanskje den beste pauseunderholdning? Møt oss på Aqua Nor - Standnr. F-554
Fem Baader 142-maskiner gjør mye av jobben. Denne maskinen kom på markedet på tampen av 1990-tallet, og til nå er det solgt noe over 300 maskiner på verdensbasis. På et 8 timers skift kan det nye anlegget slakte 150 tonn. I år er planen å slakte ca. 23.000 tonn totalt. (Foto: HMS) Investering i fleksibilitet «Norsk Fiskerinæring» har aldri før måttet vente på grønt lys i hygiene-slusa. Ellers er det lite som egentlig er dramatisk annerledes hvis man sammenligner med andre nye, norske laksepak kerier. Av de 100 millionene som er investert, har 55 millioner gått til utstyr. Gulvflaten er utvidet fra 4.257 til 6.755 kva dratmeter, alle lokaler er lyse og oversiktlige, mens de mest belastende jobbene og flaskehalsene er borte. — Den største forskjellen er likevel fleksibiliteten den nye kapasiteten gir oss. Også tidligere har vi pakket for eksterne oppdrettere, men da måtte vi ofte vente med å pakke egen fisk til neste dag og vi måtte vite i god tid. Nå kan vi ta imot ekstern fisk alle dager i uken uten at det går på bekostning av noe, sier Ola Braanaas. Den nye graderen er med på å skape denne fleksibil iteten. Det er også det nye kjølelageret, med grei plass for 8-10 billaster og med mulighet for å laste rett fra rampe til bil. Det meste går rett øst og siden til kontinentet. Russland er man ennå utelukket fra — sikkert litt surt når anlegget er flunkende nytt og skreddersydd for å møte russiske krav. Ola Braanaas fylte 50 i fjor. Han er utdannet agronom ved Mo Jordbruksskole og har vært sjef i Firda-gruppen siden 1986. I dag bor han på en lite øy ytterst i Gulen kommune. Fra slakteriet på Byrknesøy er det en relativt drøy biltur til de store kundene i Europa. (Foto: HMS) Smolten som ble full pakke Under vårt besøk venter fem laksebiler på fisk, hvorav to neder landske. På skiltet ved hovedinngangen står FIRDA SEAFOOD AS øverst. Deretter Martin E. Birknes Eftf. AS, Firda Sjøfarmer AS, Firda Settefisk Alvøen AS, Firda Eiendom AS, Firda Management AS og Skjerjehamn AS. Dette er Ola Braanaas sitt sognerike. Han er født i Hamar, oppvokst i Bergen og begynte sitt lakseeventyr med egenhendig å bygge et settefiskanlegg i sunnfjordske Nordalsfjor den i 1986. I 1998 overtok Firda Gruppen den tidligere boksekrabbeprodusenten Martin E. Birknes Eftf. på Byrknesøy, som det siste tiåret har vært navet i den helintegrerte oppdrettsgrupperingen. De tre settefiskanleggene ligger i nevnte Nordalsfjorden, Botnane og Alvøen. Firda-systemet er mildest talt selvforsynt med smolt, men erfaringene med å selge eksternt er ikke så gode. — I dag produserer vi smolt utelukkende til egne anlegg. Vi aksepterer høyere kostnader for bedre kvalitet, sier Braanaas. Matfisklokalitetene er fordelt på Askvoll lenger nord, Hyllestad nord for Sognefjorden og i Gulen der hovedtyngden ligger. Totalt har Firda Seafood 14 tillatelser for matfiskproduksjon av laks og sjøørret. Og eget eksportselskap. Braanaas og Fredriksen Like etter «Norsk Fiskerinæring» dukket også NRK Dagsrevyen opp på Byrknesøy. De ville ha en uttalelse fra Braanaas om Marine Harvests planer om å kjøpe Cermaq. Bortsett fra at begge har satset "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013 73
- Page 22 and 23: Øystein Sandøy drømte om å ta t
- Page 24 and 25: 24 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
- Page 26 and 27: for norsk fisk uten reguleringsfull
- Page 28 and 29: 28 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
- Page 30 and 31: overført til kjøperrederiene via
- Page 32 and 33: Inger-Marie Sperre BRØDRENE SPERRE
- Page 34 and 35: Ann MOSCA For fiske 90x264mm_Layout
- Page 36 and 37: ANKER & KJETTING En av verdens stø
- Page 38 and 39: I 2012 MOTTOK BRØDRENE Sperre AS k
- Page 40 and 41: 40 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
- Page 42 and 43: I fjor lot Frank Bakke-Jensen barte
- Page 44 and 45: nivået i det landet arbeiderne kom
- Page 46 and 47: Men jeg forventer ingen store endri
- Page 48 and 49: da vi overtok West-Fish i Ålesund.
- Page 50 and 51: av den totale eksportverdien av sj
- Page 52 and 53: *Nye Skretting-selskaper vil implem
- Page 54 and 55: mere definerte havområder, ikke mi
- Page 56 and 57: Marin ingrediensindustri — fortsa
- Page 58 and 59: Tabell 1: Sektorvis omsetning og dr
- Page 60 and 61: Figur 3: Andel av omsetningen i mar
- Page 62 and 63: utvalget for fisk. For egen del var
- Page 64 and 65: Oppdrettslaksen på børsen: Strål
- Page 66 and 67: 30. juni 2010 var turen kommet til
- Page 68 and 69: som lenge har brukt mye tid og ress
- Page 70 and 71: Vakttelefon 815 333 43 Vi takker fo
- Page 74 and 75: på laks og bosatt seg på en øy,
- Page 76 and 77: Foto: Per Eide Studio 24.05.2013 VE
- Page 78 and 79: som er rimelig bra i overensstemmel
- Page 80 and 81: Teller ned til 2014: «Norges Fiske
- Page 82 and 83: 82 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
- Page 84 and 85: Nylig ble Norge hedret ved at en ny
- Page 86 and 87: Den som ønsker mer penger totalt t
- Page 88 and 89: Tabell 1: Lønn og bonuser i børsn
- Page 90 and 91: mens Domstein og Grieg lå rundt fe
- Page 92 and 93: VGs «uavhengige» kilde Anne-Lise
- Page 94 and 95: 94 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
- Page 96 and 97: Ola Braanaas er styreleder i Firda
- Page 98 and 99: Ny «Rogne» fra Danmark Tirsdag 4.
- Page 100 and 101: en let tere og tryggere arbeidsplas
- Page 102 and 103: I denne utgaven av «Fisk og Forskn
- Page 104 and 105: Det ser nesten ut som et moderne, a
- Page 107 and 108: ekstra tid å møte de sær lige kr
- Page 109 and 110: SINTEFforskeren Harry Westavik g
- Page 111 and 112: — Betyr det at man har kommet fre
- Page 113 and 114: på tampen fra Provence Dyr torskef
- Page 115 and 116: Dahl vrs. Torvanger Etter to uavgjo
Fem Baader 142-maskiner gjør mye av jobben. Denne maskinen kom på markedet på tampen<br />
av 1990-tallet, og til nå er det solgt noe over 300 maskiner på verdensbasis. På et 8 timers<br />
skift kan det nye anlegget slakte 150 tonn. I år er planen å slakte ca. 23.000 tonn totalt. (Foto:<br />
HMS)<br />
Investering i fleksibilitet<br />
«<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>» har aldri før måttet<br />
vente på grønt lys i hygiene-slusa. Ellers<br />
er det lite som egentlig er dramatisk annerledes<br />
hvis man sammenligner med<br />
andre nye, norske laksepak kerier. Av<br />
de 100 millionene som er investert, har<br />
55 millioner gått til utstyr. Gulvflaten er<br />
utvidet fra 4.257 til 6.755 kva dratmeter,<br />
alle lokaler er lyse og oversiktlige, mens<br />
de mest belastende jobbene og flaskehalsene<br />
er borte.<br />
— Den største forskjellen er likevel<br />
fleksibiliteten den nye kapasiteten gir oss.<br />
Også tidligere har vi pakket for eksterne<br />
oppdrettere, men da måtte vi ofte vente<br />
med å pakke egen fisk til neste dag og<br />
vi måtte vite i god tid. Nå kan vi ta imot<br />
ekstern fisk alle dager i uken uten at<br />
det går på bekostning av noe, sier Ola<br />
Braanaas. Den nye graderen er med på<br />
å skape denne fleksibil iteten. Det er også<br />
det nye kjølelageret, med grei plass for<br />
8-10 billaster og med mulighet for å laste<br />
rett fra rampe til bil. Det meste går rett øst<br />
og siden til kontinentet. Russland er man<br />
ennå utelukket fra — sikkert litt surt når<br />
anlegget er flunkende nytt og skreddersydd<br />
for å møte russiske krav.<br />
Ola Braanaas fylte 50 i fjor. Han er utdannet<br />
agronom ved Mo Jordbruksskole og har vært<br />
sjef i Firda-gruppen siden 1986. I dag bor<br />
han på en lite øy ytterst i Gulen kommune.<br />
Fra slakteriet på Byrknesøy er det en relativt<br />
drøy biltur til de store kundene i Europa.<br />
(Foto: HMS)<br />
Smolten som ble full pakke<br />
Under vårt besøk venter fem laksebiler<br />
på fisk, hvorav to neder landske. På<br />
skiltet ved hovedinngangen står FIRDA<br />
SEAFOOD AS øverst. Deretter Martin<br />
E. Birknes Eftf. AS, Firda Sjøfarmer AS,<br />
Firda Settefisk Alvøen AS, Firda Eiendom<br />
AS, Firda Management AS og Skjerjehamn<br />
AS. Dette er Ola Braanaas sitt sognerike.<br />
Han er født i Hamar, oppvokst i<br />
Bergen og begynte sitt lakseeventyr med<br />
egenhendig å bygge et settefiskanlegg i<br />
sunnfjordske Nordalsfjor den i 1986.<br />
I 1998 overtok Firda Gruppen den tidligere<br />
boksekrabbeprodusenten Martin E.<br />
Birknes Eftf. på Byrknesøy, som det siste<br />
tiåret har vært navet i den helintegrerte<br />
oppdrettsgrupperingen. De tre settefiskanleggene<br />
ligger i nevnte Nordalsfjorden,<br />
Botnane og Alvøen. Firda-systemet er<br />
mildest talt selvforsynt med smolt, men<br />
erfaringene med å selge eksternt er ikke<br />
så gode.<br />
— I dag produserer vi smolt utelukkende<br />
til egne anlegg. Vi aksepterer<br />
høyere kostnader for bedre kvalitet, sier<br />
Braanaas. Matfisklokalitetene er fordelt<br />
på Askvoll lenger nord, Hyllestad nord for<br />
Sognefjorden og i Gulen der hovedtyngden<br />
ligger. Totalt har Firda Seafood 14<br />
tillatelser for matfiskproduksjon av laks og<br />
sjøørret. Og eget eksportselskap.<br />
Braanaas og Fredriksen<br />
Like etter «<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>» dukket<br />
også NRK Dagsrevyen opp på Byrknesøy.<br />
De ville ha en uttalelse fra Braanaas<br />
om Marine Harvests planer om å kjøpe<br />
Cermaq. Bortsett fra at begge har satset<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
73