Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring

Firda Seafood AS har gravd dypt i lommeboka og oppgradert konser nets slakteri på Byrknesøy. Prosessen tok i underkant av tre måneder og
bidro til å øke gulvflaten med nesten 2.500 kvadrat meter. Alt er skinnende rent og tilfredsstiller de strengeste hygienekrav. Men slakte laks for
Russland får Firda Seafood ikke! I fjor omsatte konsernet for litt over 400 millioner kroner. Året før var det nesten 500 millioner. (Foto: HMS)
Firda Seafood vokser på trass
Ola Braanaas og Firda Seafood AS trosser pessimister og kalkulatortrykkere
ved å satse 100 millioner kroner på slakting og pakking
av oppdrettslaks på en øy i Sogn. El-bedøving, bløgging for hånd,
hygiene for viderekommende og palletering med robot er noen av
stikkordene for det nye slakteriet, som er så effektivt at det skriker
etter vekst. Samtidig innleder det nye anlegget på Byrknesøy oversiktsartikkelen
om norske lakseslakterier i 2013.
Etter å ha gått av ekspressbåten mellom
Nordfjord og Bergen på Mjømna, blir
vi plukket opp av Ola Braanaas i egen
skyssbåt og kjørt i sikk-sakk mellom
Gulens holmer og skjær til Sogn og Fjordanes
nyeste industrianlegg på Byrknesøy.
Når fabrikksjef Tore Larsen peker ut
oppdrettslokaliteter på kartet, blir det klart
at dagens laks er hentet mellom Vatnøy
og Vassøy i egne merder det skal være
mulig å se fra ekspressbåten. Nå skal
den uansett til pers. Fra ventemerdene
pumpes sognelaksen opp i dødens forbasseng
der den til slutt ledes medstrøms
inn mot elektrisk bedøving etterfulgt av
manuell bløgging.
— Avlivningsmetoden var det valget vi
brukte lengst tid på å ta, sier Larsen, og
fortsetter: — Slagbedøving kan gi lenger
«rigor tid», som jo er gunstig. Men elektrisk
støt fungerer uavhengig av størrelse,
er lettere i drift og gir mindre vedlikehold.
Dessuten slakter vi også ørret, som
oppfører seg annerledes enn laks. Her
har elektrobedøving en fordel, forteller
Larsen, som har hatt prosjektansvaret for
den nye fabrikken.
— Uansett hva man velger, må man
gjøre en jobb for at det skal fungere;
sjekke strømstyrken og ha personell som
kjenner system et, slår han fast. Etter
bedøvingen venter folk som vet hvor de
skal stikke kniven.
— Dette var også et bevisst valg. Vi vil
vente med robotløsning er. Manuell bløgging
er sikrere pr. i dag.
Det glatte lag
Det er ikke mange månedene siden det
var CO2-bedøving og ganske andre rom
og forhold på produksjonsanlegget til
Firda Seafood. 28. november stengte det
gamle pakkeriet. 18. februar var man i
gang igjen, og den lange innkjøringstiden
man gruet for, var over på fjorten dager.
Tanken på utvidelsen kom alt i 2008-
09, og man har altså brukt lang tid på
planleggingen. I tillegg har dette skjedd
sammen med leverandørene, og ikke
med eksterne konsulent er. Samtidig har
Larsen og produksjons- og kvalitetsansvarlig
Hovlandsdal reist rundt på andre
anlegg for å se hva som fungerer og ikke.
Disse ulike faktorene mener Firda-sjef
Braanaas kan forklare at det gikk så glatt
ved oppstart.
Veggflatene er kanskje det aller glatteste.
Både Braanaas og Larsen legger
"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
71