Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
utvalget for fisk. For egen del var jeg mest i tvil om hvorvidt Royal Greenland ville delta i samarbeidet. I Tyskland var jo kaldtvannsreker mest kjent som «Grønlandsreker», et navn som selvsagt passet dette selskapet godt. Å etablere et annet navn var kanskje ikke ønskelig. Min tvil kom også av at Royal Greenland ofte likte å fremstille seg selv som bedre og flinkere enn alle de andre produsentene, uten at det på noen måte var like opplagt for oss andre. Min skepsis viste seg heldigvis ubegrunnet. Royal Greenland ble med, akkurat som alle de andre viktige aktørene i bransjen. Samarbeid må forplikte Opplegget var altså at tyske konsumenter skulle lære at kaldtvan nsrekene kom fra «det kalde nord», og at de skulle ha Norden i bakhodet hver gang de planla å kjøpe reker. Men ingen enkeltland skulle være mer i fokus enn de andre. Underveis dukket det stadig opp problemer. Vi samarbeidet med to firma i Hamburg — et reklamebyrå og et selskap 62 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013 som skulle stå for alle PR-fremstøt. Fra disse fikk vi blant annet et forslag om at den islandske ambassadøren skulle delta på et pressemøte sammen med en del damer i norske bunader. Det ble selvfølgelig nedstemt. Vi fikk imidlertid god dekning i den tyske fagpresssen via to pressemøter der journalistene fikk smake på forskjellige retter med kaldtvannsreker. Vi deltok på fiskerimessen i Bremen og sendte direkte mail til fagfolk i fiskeribransjen. I forhold til midlene vi hadde til disposisjon, fikk vi etter min mening utret tet mye. Kampanjen var en suksess, noe som ble bekreftet av en oppfølgende spørreundersøkelse. Konsumentenes kjennskap til kaldtvannsreker var klart styrket. Da Royal Greenland valgte å bryte ut av samarbeidet, fortsatte selskapet å bruke «Eismeer Garnelen» i et markedstiltak sammen med McDonalds. Royal Greenlands beslutning om å trekke seg, ble tatt av topple delsen etter vel ett år. Det kom ingen begrunnelse, og beslutnin gen vakte irritasjon blant mange av de ansatte i selskapet som jobbet med salg og markedsføring. Beslutningen var også et brudd på avtalen om at den felles På 1990-tallet var Royal Greenland kjent for å gå sine egne veger. Selskapet ble likevel med på rekeprosjektet i Tyskland, i alle fall det første året. Her fra en av selskapets rekefabrik ker. markedsføringskampanjen skulle vare i minst tre år. Men det forundret ingen. Det var nettopp slik mange av oss oppfattet Royal Greenland. «Han starter mange ting, men fullfører ingen», heter det i et kjent dikt på Island. Det samme kunne man si om Royal Greenland på 1990-tallet. Jeg håper det har endret seg. Også fabrikken på Færøyene valgte å trekke seg ut av samarbeidet etter det første året. Denne avgjørelsen vakte betydelig oppsikt. Færøyene var den minste aktøren i kampanjen, og fikk bli med uten særlig betaling. Grunnen til utmeldelsen var enkel. Den nye direktøren for salgslaget på Færøyene hadde bakgrunn fra politik ken. Han mente Island hadde oppført seg dårlig i rekefisket på Flemmings Cap utenfor Canada, og ville ikke lenger samarbeide med islandske rekefiskere og -produsenter. Beslutningen var nok forhastet. Det tredje året av kampanjen kom Færøyene tilbake igjen. Som denne raske gjennomgangen viser er det mange problemer knyt tet til felles markedsføring mellom land. Det er mye skepsis ute og går. Forhold som egentlig ikke har noe med saken å gjøre, kan ofte forstyrre. Derfor er det viktig å definere oppgaven grundig fra start. Deltakerne må forplikte seg til å stå løpet ut. Å trekke seg underveis må få økonomiske konsekvenser. Felles nordisk markedsføring? I en av mine tidligere artikler skrev jeg om Terje Martinussens besøk på en stor islandsk fiskerikonferanse høsten 2012. Terje var en av dem jeg samarbeidet med om den nordiske rekekampanjen i Tyskland. Vi har kjent hverandre siden studietiden ved Norges fiskerihøgskole på 80-tallet.
Moderne forbrukere drukner i tilbud. De kan spise seg mette flere ganger om dagen. Alle sjømatleverandører har et felles ønske om at de skal velge nettopp sjømat som spise. Da må fakta og de gode historiene komme frem, og på dette området er det åpenbart et stort behov for å samarbeide bedre, mener Petur Bjarnason. Etter hans besøk har det vært mye diskusjon på Island om felles markedsføring av sjømat. Diskusjonen har både dreid seg om å gjøre noe felles mellom islandske produsenter og eksportører, men også om man skal tenke på et bredere samarbeid, altså med produ senter i andre land. Man har allerede fått til et felles markedstiltak for saltfiskprodusentene. Resultatene av dette samarbei det vil sikkert bli Det siste året har fiskeindustrien på Island diskutert behovet for felles markedsføring av islandske sjømatprodukter. Det er kanskje ikke så viktig som enkelte tror, skriver Petur Bjarna son. Derimot er det et skrikende behov for felles samarbeid på en rekke andre områder med andre store sjømatnasjoner, ikke minst Norge, mener han. veldig avgjørende for hvordan vi skal gjøre det i fremtiden. Mye har endret seg på Island siden 90-tallet. I alle henseender er fiskebedriftene blitt større og økonomisk sterkere. I mange tiår var næringen knyttet til tre salgslag, som drev en omfat tende virksomhet. De var i grunnen både markeds- og utviklingsavdeling for medlemmene. Det meste av markedskompetansen lå i salgslagene, og var felles for alle. Nå er dette en saga blott. De enkelte selskapene har skaffet seg disse kunnskapene selv, har sterkere tilknytning til markedene og større kjennskap til de ulike kundene. Derfor har man også bedre evne til å tilpasse seg kundenes behov, og utvikle produksjonen i riktig retning. Behovet for felles markedsføring er definitivt til stede, men et bredt samarbeid på dette feltet er mer komplisert enn før. Jeg er fristet til å si nesten umulig, og kanskje heller ikke så nyttig som mange tror. Fortelle historiene sammen Betyr så dette at vi ikke lenger har felles interesser? Definitivt ikke. Verdens fiskerier står overfor mange utfordring er. De må vi løse. I de fleste tilfellene vil det være en stor fordel å stå sammen. Selv om verdens befolkning øker og trenger stadig mer sjømat, har alle som kjøper fisk fra vår verdensdel mer enn nok mat. Vi er og vil bli i konkurransepregede markeder, der vi kjemper mot andre matvarer og interessegrupper av ulike slag. Mange forbrukere tror sjømatnæringen forurenser. Mange tror vi fisker for mye, og at klodens fiskebestander er truet av utrydning. Vi vet også at mange setter et stort spørsmålstegn ved de helsemessige aspektene ved sjømat — utrolig nok. Vi vet at sjømatnæringen utsettes for usaklig kritikk, og at den gjør alt for lite for å forsvare seg. Selvfølgelig er det mye vi kan og bør forbedre. Men stort sett har vi en god historie å fortelle. Den kan vi godt samarbeide om. Jeg vil foreslå at vi forener krefter for å analysere den kritik ken som fremkommer i den internasjonale debatten om sjømatnærin gen, retter på det som er feil og villedende og skaffer nærin gens aktører korrekt informasjon. Alle må vite hva som er rett og hva som er galt. Et slik samarbeid er etter min mening mye vikti gere enn de fleste er klar over. "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013 63
- Page 11 and 12: Satser på regjeringsskifte Marine
- Page 13 and 14: Lisbeth Berg-Hansen var selvfølgel
- Page 16 and 17: fra sjømatnæringen, men det vil h
- Page 18 and 19: seg. Da skulle man kanskje tro at i
- Page 20 and 21: 20 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
- Page 22 and 23: Øystein Sandøy drømte om å ta t
- Page 24 and 25: 24 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
- Page 26 and 27: for norsk fisk uten reguleringsfull
- Page 28 and 29: 28 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
- Page 30 and 31: overført til kjøperrederiene via
- Page 32 and 33: Inger-Marie Sperre BRØDRENE SPERRE
- Page 34 and 35: Ann MOSCA For fiske 90x264mm_Layout
- Page 36 and 37: ANKER & KJETTING En av verdens stø
- Page 38 and 39: I 2012 MOTTOK BRØDRENE Sperre AS k
- Page 40 and 41: 40 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
- Page 42 and 43: I fjor lot Frank Bakke-Jensen barte
- Page 44 and 45: nivået i det landet arbeiderne kom
- Page 46 and 47: Men jeg forventer ingen store endri
- Page 48 and 49: da vi overtok West-Fish i Ålesund.
- Page 50 and 51: av den totale eksportverdien av sj
- Page 52 and 53: *Nye Skretting-selskaper vil implem
- Page 54 and 55: mere definerte havområder, ikke mi
- Page 56 and 57: Marin ingrediensindustri — fortsa
- Page 58 and 59: Tabell 1: Sektorvis omsetning og dr
- Page 60 and 61: Figur 3: Andel av omsetningen i mar
- Page 64 and 65: Oppdrettslaksen på børsen: Strål
- Page 66 and 67: 30. juni 2010 var turen kommet til
- Page 68 and 69: som lenge har brukt mye tid og ress
- Page 70 and 71: Vakttelefon 815 333 43 Vi takker fo
- Page 72 and 73: vekt på fremgangen på hygieneside
- Page 74 and 75: på laks og bosatt seg på en øy,
- Page 76 and 77: Foto: Per Eide Studio 24.05.2013 VE
- Page 78 and 79: som er rimelig bra i overensstemmel
- Page 80 and 81: Teller ned til 2014: «Norges Fiske
- Page 82 and 83: 82 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
- Page 84 and 85: Nylig ble Norge hedret ved at en ny
- Page 86 and 87: Den som ønsker mer penger totalt t
- Page 88 and 89: Tabell 1: Lønn og bonuser i børsn
- Page 90 and 91: mens Domstein og Grieg lå rundt fe
- Page 92 and 93: VGs «uavhengige» kilde Anne-Lise
- Page 94 and 95: 94 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
- Page 96 and 97: Ola Braanaas er styreleder i Firda
- Page 98 and 99: Ny «Rogne» fra Danmark Tirsdag 4.
- Page 100 and 101: en let tere og tryggere arbeidsplas
- Page 102 and 103: I denne utgaven av «Fisk og Forskn
- Page 104 and 105: Det ser nesten ut som et moderne, a
- Page 107 and 108: ekstra tid å møte de sær lige kr
- Page 109 and 110: SINTEFforskeren Harry Westavik g
- Page 111 and 112: — Betyr det at man har kommet fre
Moderne forbrukere drukner i tilbud. De kan spise seg mette flere ganger om dagen. Alle sjømatleverandører har et felles ønske om at de<br />
skal velge nettopp sjømat som spise. Da må fakta og de gode historiene komme frem, og på dette området er det åpenbart et stort behov for å<br />
samarbeide bedre, mener Petur Bjarnason.<br />
Etter hans besøk har det vært mye diskusjon<br />
på Island om felles markedsføring av<br />
sjømat. Diskusjonen har både dreid seg<br />
om å gjøre noe felles mellom islandske<br />
produsenter og eksportører, men også<br />
om man skal tenke på et bredere samarbeid,<br />
altså med produ senter i andre land.<br />
Man har allerede fått til et felles markedstiltak<br />
for saltfiskprodusentene. Resultatene<br />
av dette samarbei det vil sikkert bli<br />
Det siste året har fiskeindustrien på Island<br />
diskutert behovet for felles markedsføring<br />
av islandske sjømatprodukter. Det er kanskje<br />
ikke så viktig som enkelte tror, skriver Petur<br />
Bjarna son. Derimot er det et skrikende<br />
behov for felles samarbeid på en rekke andre<br />
områder med andre store sjømatnasjoner, ikke<br />
minst Norge, mener han.<br />
veldig avgjørende for hvordan vi skal<br />
gjøre det i fremtiden.<br />
Mye har endret seg på Island siden<br />
90-tallet. I alle henseender er fiskebedriftene<br />
blitt større og økonomisk<br />
sterkere. I mange tiår var næringen<br />
knyttet til tre salgslag, som drev en<br />
omfat tende virksomhet. De var i grunnen<br />
både markeds- og utviklingsavdeling<br />
for medlemmene. Det meste av<br />
markedskompetansen lå i salgslagene,<br />
og var felles for alle. Nå er dette en<br />
saga blott. De enkelte selskapene har<br />
skaffet seg disse kunnskapene selv, har<br />
sterkere tilknytning til markedene og<br />
større kjennskap til de ulike kundene.<br />
Derfor har man også bedre evne til å<br />
tilpasse seg kundenes behov, og utvikle<br />
produksjonen i riktig retning. Behovet<br />
for felles markedsføring er definitivt til<br />
stede, men et bredt samarbeid på dette<br />
feltet er mer komplisert enn før. Jeg er<br />
fristet til å si nesten umulig, og kanskje<br />
heller ikke så nyttig som mange tror.<br />
Fortelle historiene sammen<br />
Betyr så dette at vi ikke lenger har felles<br />
interesser?<br />
Definitivt ikke. Verdens fiskerier står<br />
overfor mange utfordring er. De må vi<br />
løse. I de fleste tilfellene vil det være<br />
en stor fordel å stå sammen. Selv om<br />
verdens befolkning øker og trenger<br />
stadig mer sjømat, har alle som kjøper<br />
fisk fra vår verdensdel mer enn nok mat.<br />
Vi er og vil bli i konkurransepregede<br />
markeder, der vi kjemper mot andre<br />
matvarer og interessegrupper av ulike<br />
slag. Mange forbrukere tror sjømatnæringen<br />
forurenser. Mange tror vi fisker<br />
for mye, og at klodens fiskebestander er<br />
truet av utrydning. Vi vet også at mange<br />
setter et stort spørsmålstegn ved de<br />
helsemessige aspektene ved sjømat —<br />
utrolig nok. Vi vet at sjømatnæringen<br />
utsettes for usaklig kritikk, og at den<br />
gjør alt for lite for å forsvare seg.<br />
Selvfølgelig er det mye vi kan og bør<br />
forbedre. Men stort sett har vi en god<br />
historie å fortelle. Den kan vi godt samarbeide<br />
om. Jeg vil foreslå at vi forener<br />
krefter for å analysere den kritik ken<br />
som fremkommer i den internasjonale<br />
debatten om sjømatnærin gen, retter på<br />
det som er feil og villedende og skaffer<br />
nærin gens aktører korrekt informasjon.<br />
Alle må vite hva som er rett og hva som<br />
er galt. Et slik samarbeid er etter min<br />
mening mye vikti gere enn de fleste er<br />
klar over.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
63
Change language