Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
Figur 3: Andel av omsetningen i marin ingrediensindustri i 2011 etter restråstoffets opprinnelse. milliarder kroner. Også dette fremgår av figur 3. Den marine ingrediensindustrien har foretatt betydelige invester inger i infrastruktur, prosessutstyr og ikke minst FoU, kompe tanseutvikling og markedsutvikling. Som nevnt er det investert over 20 milliarder kroner i bransjen for å komme dit den er i dag. Rundt halvparten av dette er privat egenkapital. Det er fortsatt stor vilje til investeringer og videre kompetanseutvik ling, noe som forutsetter en god dialog og tett samarbeid mellom industri, forskningsmiljøer og myndigheter. Bransjen er sterkt kompetansedrevet og kapitalkrevende, og flaskehalsen er tilgang på investeringskapital og FoUmidler. Stort potensial i marine proteiner Det er utviklet funksjonelle løsninger for å ta vare på det meste av norske fiskeressurser. I dag utnyttes alt råstoff fra oppdret tsnæringen og pelagisk sektor. Dette har også vært drivkraften bak den positive utviklingen i marin ingrediensindustri. Men fortsatt er det mye som kan gjøres. En del ressurser blir ikke ivaretatt Krill er blitt et viktig råstoff for produksjon av ulike marine ingredienser. Men fortsatt vil det nok gå noen år før forfatteren av denne teksten får rett. 60 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013 fordi det ikke har vært praktiske og økonomiske løsninger til stede. Det er utviklet bra betalende markeder for alle typer råstoff, og hovedutfordringen fremover er utvilsomt å få på plass en økonomisk effektiv logistikk mellom flåte og landanlegg for optimal verdiskaping. Det er allerede tilstrekke lig kapasitet i den marine ingrediensindustrien til å håndtere betydelige økte volumer. Norske firma som er ledende innen verdiskapende utnyttelse av ensilasje har et stort potensial for eksport av sine forretnings konsepter, ikke minst som følge av utkastforbudet i EU. Slike initiativ bør støttes med bistand til posisjonering for internas jonalisering. Med et par unntak går proteinandelen av restråstoffene i dag til de minst avanserte anvendelsene, i første rekke til produksjon av fôringredienser. Men det bør absolutt være mulig å utvikle logistikk og prosesser som kan gi grunnlag for produkter innen func tional food, sportsernæring og helsekost. Slike anvendelser er ennå langt fra å ta store volum av norsk restråstoff. Enn så lenge virker det derfor fornuftig å utnytte volummarkedene på best mulig måte. Et utviklingsarbeid for fremstilling av lukt-og smaksnøytrale proteiner og peptider er begynt. Bransjen bør få hjelp til å fremskaffe en omfattende dokumentasjon av funksjoner og helsemes sige effekter av marine proteiner. Det har vi jo allerede for effektene av marine oljer. Innledende studier viser svært inter essante effekter av marine proteiner, og her ligger et stort potensial til verdiøkning. Fortsatt vekst i havbruksnæringen er helt avhengig av at fôrtil gangen, og da særlig tilgangen på marine oljer, ikke blir en begrensende faktor. Det er behov for programmer som systematisk evaluerer og bidrar til utvikling av andre og nye fôrkilder. Høsting av biomasser på lavere trofisknivå, f.eks. calanus og annet plankton, må evalueres og testes. Dyrking av tang og tare kan gi viktige bidrag, likeledes produksjon av marine oljer via mikroalger. Dette er store og ressurskrevende oppgaver som best kan løses i et samarbeid mellom kommersielle aktører og nasjonale organer for forskning og innovasjon.
La oss fortelle sammen! På 1980-TALLET JOBBET jeg for rekeindustrien på Island. Den gangen samarbeidet de nordiske rekeprodusentene om ulike saker, særlig ved å utveksle informasjon om produksjon og salg. Etter hvert klarte vi også å innføre en rekekonferanse — Coldwater Prawn Forum, som ble arrangert noen lunde regelmessig hvert andre år. Etter noen år ble det slutt på disse konferansene. Men nå har jeg til min glede registrert at de har startet opp igjen, og til høsten skal konferansen arrangeres på nytt. Fra 1994 til 1998 klarte vi også å samarbeide om felles markedsføring av pillede reker i Tyskland. Etter min mening var dette et ganske lærerikt og interessant prosjekt, og på mange måter også vellykket. Hovedpoenget med den tyske markedskampanjen var å forsøke og differensiere kaldtvannsreker fra varmtvannsrek er i markedet. Målsettingen var ikke å profilere kaldtvannsrekene som generelt bedre — noe vi i Norden ofte tror er tilfellet, men å få frem at det i en del sammenhenger er best å bruke kaldtvan nsreker, f.eks. i kalde retter der smaken på rekene er viktig. Vi innledet kampanjen med å gjennomføre en omfattende spørreun dersøkelse for å finne ut hvilket forhold tyske konsumenter egentlig hadde til kaldtvannsreker. Plassen tillater ikke at jeg går i detaljer om undersøkelsen. Men jeg kan i alle fall røpe såpass at stillingen til kaldtvannsrekene var meget dårlig. Forbrukerne oppfattet reker som reker. Produsentene brukte en rekke ulike merkenavn, og det var ingen logikk eller sammenheng. Forskjellen mellom «shrimp» og «prawn» kunne f.eks. være at den ene var større enn den andre, rødere eller hadde sterkere smak. Forvirringen var tilsynelatende like stor blant fagfolk som blant forbruker- Midt på 1990-tallet var Petur Bjarnason med på et felles markedsføringsprosjekt av nordiske reker i Tyskland. Mye av målsettingen var å få tyskerne til å skjønne hvor glimrende kaldtvannsreker egner seg i cocktailer og ulike småretter. Pros jektet varte i tre år og avdekket blant annet hvor krevende det er å drive generisk markedsføring i samarbeid mellom flere land. ne. Kort sagt; det var mye å ta fatt i. Det var også en utfordring å få rekeprodusenter fra ulike land, som til daglig var harde konkurrenter, til å samarbeide i markedet. «Eismeer garnelen» Hensikten med markedssamarbeidet var som sagt å forbedre stillin gen til pandalus-rekene rent generelt. Vi hadde problemer med å forstå hvorfor 80 millioner tyskere bare spiste 4-5.000 tonn kaldtvannsreker, mens 60 millioner briter spiste 30-35.000 tonn. Og ikke bare det. Det totale rekemarkedet i Tyskland hadde i løpet av 5-6 år økt fra 12-13.000 tonn til 17-18.000 tonn, uten at salget av kaldtvannsreker hadde endret seg. Vår oppgave var å etablere et felles navn på produktet, slik at tyskerne ville velge «Eismeer Garnelen» når de ønsket kaldtvannsreker. Vi skulle lære tyskerne å bruke kaldtvannsrekene på sitt beste, dvs. i rekecocktailer og lignende retter. Markedet skulle økes til glede for alle de nordiske leverandørene. Det var mange hinder å passere. Felles markedsføring er ikke lett. De nordiske produsentene hadde ulike ønsker og meninger om hvordan midlene skulle brukes. På Island hadde de fleste rekefabrikkene gått sammen i en felles forening. På Færøyene var det bare en rekeprodusent, som solgte via et felles salgslag for hele fiskeindustrien. På Grønland var Royal Greenland den desidert største og dominerende aktøren, og i Norge kunne rekeprodusentene dra nytte av Eksport- "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013 61
- Page 9 and 10: • leder • En drittavis! VG ER E
- Page 11 and 12: Satser på regjeringsskifte Marine
- Page 13 and 14: Lisbeth Berg-Hansen var selvfølgel
- Page 16 and 17: fra sjømatnæringen, men det vil h
- Page 18 and 19: seg. Da skulle man kanskje tro at i
- Page 20 and 21: 20 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
- Page 22 and 23: Øystein Sandøy drømte om å ta t
- Page 24 and 25: 24 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
- Page 26 and 27: for norsk fisk uten reguleringsfull
- Page 28 and 29: 28 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
- Page 30 and 31: overført til kjøperrederiene via
- Page 32 and 33: Inger-Marie Sperre BRØDRENE SPERRE
- Page 34 and 35: Ann MOSCA For fiske 90x264mm_Layout
- Page 36 and 37: ANKER & KJETTING En av verdens stø
- Page 38 and 39: I 2012 MOTTOK BRØDRENE Sperre AS k
- Page 40 and 41: 40 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
- Page 42 and 43: I fjor lot Frank Bakke-Jensen barte
- Page 44 and 45: nivået i det landet arbeiderne kom
- Page 46 and 47: Men jeg forventer ingen store endri
- Page 48 and 49: da vi overtok West-Fish i Ålesund.
- Page 50 and 51: av den totale eksportverdien av sj
- Page 52 and 53: *Nye Skretting-selskaper vil implem
- Page 54 and 55: mere definerte havområder, ikke mi
- Page 56 and 57: Marin ingrediensindustri — fortsa
- Page 58 and 59: Tabell 1: Sektorvis omsetning og dr
- Page 62 and 63: utvalget for fisk. For egen del var
- Page 64 and 65: Oppdrettslaksen på børsen: Strål
- Page 66 and 67: 30. juni 2010 var turen kommet til
- Page 68 and 69: som lenge har brukt mye tid og ress
- Page 70 and 71: Vakttelefon 815 333 43 Vi takker fo
- Page 72 and 73: vekt på fremgangen på hygieneside
- Page 74 and 75: på laks og bosatt seg på en øy,
- Page 76 and 77: Foto: Per Eide Studio 24.05.2013 VE
- Page 78 and 79: som er rimelig bra i overensstemmel
- Page 80 and 81: Teller ned til 2014: «Norges Fiske
- Page 82 and 83: 82 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
- Page 84 and 85: Nylig ble Norge hedret ved at en ny
- Page 86 and 87: Den som ønsker mer penger totalt t
- Page 88 and 89: Tabell 1: Lønn og bonuser i børsn
- Page 90 and 91: mens Domstein og Grieg lå rundt fe
- Page 92 and 93: VGs «uavhengige» kilde Anne-Lise
- Page 94 and 95: 94 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
- Page 96 and 97: Ola Braanaas er styreleder i Firda
- Page 98 and 99: Ny «Rogne» fra Danmark Tirsdag 4.
- Page 100 and 101: en let tere og tryggere arbeidsplas
- Page 102 and 103: I denne utgaven av «Fisk og Forskn
- Page 104 and 105: Det ser nesten ut som et moderne, a
- Page 107 and 108: ekstra tid å møte de sær lige kr
- Page 109 and 110: SINTEFforskeren Harry Westavik g
La oss fortelle<br />
sammen!<br />
På 1980-TALLET JOBBET jeg for<br />
rekeindustrien på Island. Den gangen<br />
samarbeidet de nordiske rekeprodusentene<br />
om ulike saker, særlig ved å utveksle<br />
informasjon om produksjon og salg. Etter<br />
hvert klarte vi også å innføre en rekekonferanse<br />
— Coldwater Prawn Forum, som<br />
ble arrangert noen lunde regelmessig<br />
hvert andre år. Etter noen år ble det slutt<br />
på disse konferansene. Men nå har jeg<br />
til min glede registrert at de har startet<br />
opp igjen, og til høsten skal konferansen<br />
arrangeres på nytt.<br />
Fra 1994 til 1998 klarte vi også å<br />
samarbeide om felles markedsføring<br />
av pillede reker i Tyskland. Etter min<br />
mening var dette et ganske lærerikt og<br />
interessant prosjekt, og på mange måter<br />
også vellykket. Hovedpoenget med den<br />
tyske markedskampanjen var å forsøke<br />
og differensiere kaldtvannsreker fra<br />
varmtvannsrek er i markedet. Målsettingen<br />
var ikke å profilere kaldtvannsrekene<br />
som generelt bedre — noe vi i Norden<br />
ofte tror er tilfellet, men å få frem at det<br />
i en del sammenhenger er best å bruke<br />
kaldtvan nsreker, f.eks. i kalde retter der<br />
smaken på rekene er viktig.<br />
Vi innledet kampanjen med å gjennomføre<br />
en omfattende spørreun dersøkelse<br />
for å finne ut hvilket forhold tyske konsumenter<br />
egentlig hadde til kaldtvannsreker.<br />
Plassen tillater ikke at jeg går i detaljer<br />
om undersøkelsen. Men jeg kan i alle fall<br />
røpe såpass at stillingen til kaldtvannsrekene<br />
var meget dårlig. Forbrukerne<br />
oppfattet reker som reker. Produsentene<br />
brukte en rekke ulike merkenavn, og<br />
det var ingen logikk eller sammenheng.<br />
Forskjellen mellom «shrimp» og «prawn»<br />
kunne f.eks. være at den ene var større<br />
enn den andre, rødere eller hadde sterkere<br />
smak. Forvirringen var tilsynelatende<br />
like stor blant fagfolk som blant forbruker-<br />
Midt på 1990-tallet var Petur Bjarnason med på et felles markedsføringsprosjekt av<br />
nordiske reker i Tyskland. Mye av målsettingen var å få tyskerne til å skjønne hvor glimrende<br />
kaldtvannsreker egner seg i cocktailer og ulike småretter. Pros jektet varte i tre år og avdekket<br />
blant annet hvor krevende det er å drive generisk markedsføring i samarbeid mellom flere land.<br />
ne. Kort sagt; det var mye å ta fatt i. Det<br />
var også en utfordring å få rekeprodusenter<br />
fra ulike land, som til daglig var harde<br />
konkurrenter, til å samarbeide i markedet.<br />
«Eismeer garnelen»<br />
Hensikten med markedssamarbeidet<br />
var som sagt å forbedre stillin gen til<br />
pandalus-rekene rent generelt. Vi hadde<br />
problemer med å forstå hvorfor 80 millioner<br />
tyskere bare spiste 4-5.000 tonn<br />
kaldtvannsreker, mens 60 millioner briter<br />
spiste 30-35.000 tonn.<br />
Og ikke bare det. Det totale rekemarkedet<br />
i Tyskland hadde i løpet av 5-6 år<br />
økt fra 12-13.000 tonn til 17-18.000 tonn,<br />
uten at salget av kaldtvannsreker hadde<br />
endret seg. Vår oppgave var å etablere et<br />
felles navn på produktet, slik at tyskerne<br />
ville velge «Eismeer Garnelen» når de<br />
ønsket kaldtvannsreker. Vi skulle lære<br />
tyskerne å bruke kaldtvannsrekene på sitt<br />
beste, dvs. i rekecocktailer og lignende<br />
retter. Markedet skulle økes til glede for<br />
alle de nordiske leverandørene.<br />
Det var mange hinder å passere. Felles<br />
markedsføring er ikke lett. De nordiske<br />
produsentene hadde ulike ønsker<br />
og meninger om hvordan midlene skulle<br />
brukes. På Island hadde de fleste rekefabrikkene<br />
gått sammen i en felles forening.<br />
På Færøyene var det bare en rekeprodusent,<br />
som solgte via et felles salgslag<br />
for hele fiskeindustrien. På Grønland var<br />
Royal Greenland den desidert største og<br />
dominerende aktøren, og i Norge kunne<br />
rekeprodusentene dra nytte av Eksport-<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
61
Change language