Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring

Figur 3: Andel av omsetningen i marin ingrediensindustri i
2011 etter restråstoffets opprinnelse.
milliarder kroner. Også dette fremgår av
figur 3.
Den marine ingrediensindustrien har
foretatt betydelige invester inger i infrastruktur,
prosessutstyr og ikke minst
FoU, kompe tanseutvikling og markedsutvikling.
Som nevnt er det investert
over 20 milliarder kroner i bransjen for å
komme dit den er i dag. Rundt halvparten
av dette er privat egenkapital. Det er
fortsatt stor vilje til investeringer og videre
kompetanseutvik ling, noe som forutsetter
en god dialog og tett samarbeid mellom
industri, forskningsmiljøer og myndigheter.
Bransjen er sterkt kompetansedrevet
og kapitalkrevende, og flaskehalsen er
tilgang på investeringskapital og FoUmidler.
Stort potensial i marine
proteiner
Det er utviklet funksjonelle løsninger for
å ta vare på det meste av norske fiskeressurser.
I dag utnyttes alt råstoff fra
oppdret tsnæringen og pelagisk sektor.
Dette har også vært drivkraften bak den
positive utviklingen i marin ingrediensindustri.
Men fortsatt er det mye som kan
gjøres. En del ressurser blir ikke ivaretatt
Krill er blitt et viktig råstoff for produksjon
av ulike marine ingredienser. Men fortsatt vil
det nok gå noen år før forfatteren av denne
teksten får rett.
60 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013
fordi det ikke har vært praktiske og økonomiske
løsninger til stede. Det er utviklet
bra betalende markeder for alle typer
råstoff, og hovedutfordringen fremover er
utvilsomt å få på plass en økonomisk effektiv
logistikk mellom flåte og landanlegg
for optimal verdiskaping. Det er allerede
tilstrekke lig kapasitet i den marine ingrediensindustrien
til å håndtere betydelige
økte volumer.
Norske firma som er ledende innen
verdiskapende utnyttelse av ensilasje
har et stort potensial for eksport av sine
forretnings konsepter, ikke minst som
følge av utkastforbudet i EU. Slike initiativ
bør støttes med bistand til posisjonering
for internas jonalisering.
Med et par unntak går proteinandelen
av restråstoffene i dag til de minst
avanserte anvendelsene, i første rekke til
produksjon av fôringredienser. Men det
bør absolutt være mulig å utvikle logistikk
og prosesser som kan gi grunnlag for
produkter innen func tional food, sportsernæring
og helsekost. Slike anvendelser
er ennå langt fra å ta store volum av
norsk restråstoff. Enn så lenge virker det
derfor fornuftig å utnytte volummarkedene
på best mulig måte.
Et utviklingsarbeid for fremstilling av
lukt-og smaksnøytrale proteiner og peptider
er begynt. Bransjen bør få hjelp til å
fremskaffe en omfattende dokumentasjon
av funksjoner og helsemes sige effekter
av marine proteiner. Det har vi jo allerede
for effektene av marine oljer. Innledende
studier viser svært inter essante effekter
av marine proteiner, og her ligger et stort
potensial til verdiøkning.
Fortsatt vekst i havbruksnæringen er
helt avhengig av at fôrtil gangen, og da
særlig tilgangen på marine oljer, ikke blir
en begrensende faktor. Det er behov
for programmer som systematisk evaluerer
og bidrar til utvikling av andre og
nye fôrkilder. Høsting av biomasser på
lavere trofisknivå, f.eks. calanus og annet
plankton, må evalueres og testes. Dyrking
av tang og tare kan gi viktige bidrag,
likeledes produksjon av marine oljer via
mikroalger. Dette er store og ressurskrevende
oppgaver som best kan løses i et
samarbeid mellom kommersielle aktører
og nasjonale organer for forskning og
innovasjon.