Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring Norske lakseslakterier - Norsk Fiskerinæring
mere definerte havområder, ikke minst Det nordøstlige atlanterhav. Dette betyr at de fleste nordatlantiske havforskere på en eller annen måte er knyttet sammen gjennom ICES. Det er svært vanske lig for noen av dem å klare seg på utsiden av ICES-nettverket. De mange og omfattende prosjektene i regi av ICES gir forskningsin stitusjonene og havforskerne smør på bordet. Men hvordan er så de vitenskapelige metodene? Som formann i Fiskedagsutvalget fra 2002 til 2009 studerte jeg nøye alle ICESrapporter med betydning for Færøyene. Det er et omfattende arbeid ICES må gjøre for å komme med pålitelige råd. Data blir innsamlet og analysert i alle nordatlantiske land, og de enkelte forskningsrapportene består ofte av flere hundre sider med tekst samt et stort antall tabeller og grafer. Kvantitativt gjør altså ICES en imponerende jobb. Men forskningsmetodene og ikke minst selvkritikken imponerer ikke, og følgelig heller ikke kvaliteten på de rådene som kommer. Det første jeg lærte om statistiske metoder på universitetet var å kvalitetssikre dataene; å sette spørsmålstegn ved tallmaterial et og metodene, og deretter vurdere om man faktisk målte det man skulle. Dernest må man forsøke å beregne hvor stor usikkerheten er, og helst tallfeste denne. Min bestemte mening er at ICES ikke er interessert og dyktig nok til kritisk å vurdere egne data og resultater. Det er et langt sprang fra de klare konklu- 54 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013 sjonene og skråsikre anbefalingene til det ofte ekstremt svake datagrunnlaget og de tvilsomme forskningsmetodene. Da Intrafish/Fiskaren ringte meg i 2004, mente ICES at fisket av torsk dette året ville utgjøre ca. 40 prosent av totalbestanden rundt Færøyene, altså høyt over de kritiske grenseverdiene. Noen år senere kom ICES til at fisket i 2004 neppe utgjorde mer enn 25-30 prosent av totalbestanden, altså innenfor de fleste aksepterte grenseverdier. Men at de tok feil i 2004 skrev de selvfølgelig ingen ting om i senere rapporter. Det som bekymrer meg mest, er at ingen havforskere som kjenner ICES innenfra offentlig tør å kritisere metodene og påpeke usikkerhetsmar ginene. Det kan umulig være slik at flere hundre havforskere og biologer er enige i ICES metoder og datagrunnlag. La oss virkelig håpe at de ikke er redde for å bli frosset ut av det gode selskap, med andre ord for å miste muligheten til å delta i økonomisk attraktive pros jekter. Dette er hard kritikk, men den er både nødvendig og kanskje riktig. Elendig datagrunnlag Makrellstriden handler helt enkelt om at landene vil fiske mer makrell enn ICES mener det er grunnlag for. Kaka er kort sagt for liten, og det er ICES som bestemmer kakens størrelse. De som vet hvordan ICES går frem for å vurdere totalbestanden, vet også at beregningsmetodene overhode ikke holder mål. Makrellen mangler svømmeblære og kan ikke sees på ekkolodd. Derfor er det veldig vanskelig å spore dens vandringer. Forskerne baserer sine bestandsestimater på eggprøver hvert tredje år og registrert fangst. Men verken eggprøvene eller fangststatistikkene er pålitelige nok til å kunne måle en bestand som befinner seg i hele Nordatlanteren fra Portugal i sør til Barentshavet i nord og Grønland i vest. For å si det rett ut: Det er uansvarlig av forvalterne å bruke ICES vurderinger av makrellbestanden som beslutningsgrunnlag. Til det er datamaterialet uegnet og alt for svakt. Eggprøvene, som gir den beste indikasjonen på bestandens utvik ling og størrelse, blir som nevnt bare tatt hvert tredje år. Der nest er utbredelsesområdet så stort at havforskerne ikke har noen Selv i Norge, et land som bruker mye penger på havforskning, er makrellen stemoderlig behandlet. Verken datagrunnlag eller beregningsmetoder holder mål, mener Samro. Her fra et forskningstokt med "G.O. Sars". Makrell og sild er på vei ned til samlebåndet for veiing, sortering og opparbeiding i fiskeprøverommet.
muligheter til å samle inn nok stikkprøver. Som et minimumskrav bør man ta prøver i hele det området makrellen befinner seg. Det har man ikke gjort. Frem til 2010 ble det f.eks. ikke tatt prøver nord for Shetland, selv om russiske fartøyer har fisket "sommermakrell" rundt Færøyene i over 50 år. Den makrellen som alltid har befunnet seg i dette området, er altså ikke med i målingene før 2010. Dessuten får selvfølgelig eggprøvene svekket betydning jo lenger tid det går fra de er tatt. Vurderingene av bestanden i 2013 bygger på eggmålinger gjort i 2010! For det andre er de offisielle fangsttallene for de siste 40 årene ikke til å stole på. Det bekrefter de mange sakene og politianmeldelsene av underrapportering av makrellfangster i EU. ICES, og heller ingen andre, vet rett og slett hvor mye makrell som har vært fisket, og kjenner følgelig ikke den korre kte størrelsesfordelingen i fangstene. Havforskerne aner heller ikke hvor mye makrell som har vært dumpet på havet eller har vært omskrevet til hestmakrell eller annen fisk de siste 40 årene. Omfattende utkast har bidratt til å gjøre beregningene enda mer usikre. For å konklu dere diplomatisk: Det er svært ambisiøst bare å gjøre et forsøk på å estimere makrellbestanden med det elendige datagrunnlaget ICES har. Jeg etterlyser en politisk leder i Norge som tør å si at ICES metode for å måle makrellbestanden ikke er troverdig. Og at den heller aldri har vært det! Over 10 millioner tonn De senere årene har ICES vurdert makrellbestanden til å være et sted mellom 2 og 3 millioner tonn. For 2013 er det fastsatt en TAC på 542.000 tonn — en reduksjon på 15 prosent fra 2012. Selv om beregningsgrunnlaget er uhyre spinkelt og lite troverdig, tør verken forskere, byråkrater, organisasjonsfolk eller politikere å komme med kritiske spørsmål. Flere havforskere som jobber med makrellbestanden har uttalt — selvfølgelig «off record» — at makrellbestanden mest sannsynlig har vært over 10 millioner tonn de senere årene, ikke 2-3 mil lioner. Det er enorme mengder makrell over alt i Nordatlanteren. Den norske hav forskeren Jens Christan Holst har gjentatte ganger Havforsker Jens Christian Holst er en av dem som mener at det er mye mer makrell i havet enn ICES skriver i sine offisielle bestandsrapporter. Også Holst er selvfølgelig en av dem som er opptatt av å utvikle en livskraftig norskekyst. (Foto: Thv jr.) Makrellen er spredt over et enormt havområde som strekker seg fra Portugal i sør til Barentshavet i nord og Grønland i vest. Stram me budsjettrammer gjør at havforskerne ikke har noen muligheter til å ta prøver i hele utbredelsesområdet. hevdet at bestanden er vesentlig høyere enn det ICES hevder, og at vi må øke uttaket av makrell kraftig dersom vi skal unngå en full kollaps i sildebestanden. I øyeblikket er nemlig makrellbestanden i ferd med å tømme sildas matfat. Mange i Norge vil nikke bekref tende til denne påstanden, men det offisielle Norge, herunder Havforskningsinstituttet i Bergen, kan ikke gi Holst rett. Fis keriministeren og forvaltningsapparatet må forholde seg til ICES. Ingen med politisk makt tør å gjøre noe annet. Derfor overskrif ten på denne artikkelen. Så lenge anbefalingene ikke kan dis kuteres, har ICES en «gudestatus». Både i EU og Norge er det politisk selvmord å gå i mot de rådene som kommer fra ICES i København og HI i Bergen. Dersom ICES skal bli bedre, er det nå helt avgjørende at forskere med kunnskaper og innblikk tør å komme med konstruktiv kritikk. Bare på den måten kan ICES bestandsestimater og kvoteanbefalinger bli mer troverdige. Men det forutsetter altså at havforskere på innsiden av systemet våger å uttale seg fritt. På samme måte må politiske myndigheter og forvaltning tørre å stille de kritiske spørsmålene. De står nemlig i kø! "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2013 55
- Page 3 and 4: Møt oss på Aqua Nor - Standnr. D-
- Page 5 and 6: Banken for næringslivet i Møre og
- Page 7 and 8: ”MÅNEDENS GULLFISK” Da vi jobb
- Page 9 and 10: • leder • En drittavis! VG ER E
- Page 11 and 12: Satser på regjeringsskifte Marine
- Page 13 and 14: Lisbeth Berg-Hansen var selvfølgel
- Page 16 and 17: fra sjømatnæringen, men det vil h
- Page 18 and 19: seg. Da skulle man kanskje tro at i
- Page 20 and 21: 20 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
- Page 22 and 23: Øystein Sandøy drømte om å ta t
- Page 24 and 25: 24 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
- Page 26 and 27: for norsk fisk uten reguleringsfull
- Page 28 and 29: 28 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
- Page 30 and 31: overført til kjøperrederiene via
- Page 32 and 33: Inger-Marie Sperre BRØDRENE SPERRE
- Page 34 and 35: Ann MOSCA For fiske 90x264mm_Layout
- Page 36 and 37: ANKER & KJETTING En av verdens stø
- Page 38 and 39: I 2012 MOTTOK BRØDRENE Sperre AS k
- Page 40 and 41: 40 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
- Page 42 and 43: I fjor lot Frank Bakke-Jensen barte
- Page 44 and 45: nivået i det landet arbeiderne kom
- Page 46 and 47: Men jeg forventer ingen store endri
- Page 48 and 49: da vi overtok West-Fish i Ålesund.
- Page 50 and 51: av den totale eksportverdien av sj
- Page 52 and 53: *Nye Skretting-selskaper vil implem
- Page 56 and 57: Marin ingrediensindustri — fortsa
- Page 58 and 59: Tabell 1: Sektorvis omsetning og dr
- Page 60 and 61: Figur 3: Andel av omsetningen i mar
- Page 62 and 63: utvalget for fisk. For egen del var
- Page 64 and 65: Oppdrettslaksen på børsen: Strål
- Page 66 and 67: 30. juni 2010 var turen kommet til
- Page 68 and 69: som lenge har brukt mye tid og ress
- Page 70 and 71: Vakttelefon 815 333 43 Vi takker fo
- Page 72 and 73: vekt på fremgangen på hygieneside
- Page 74 and 75: på laks og bosatt seg på en øy,
- Page 76 and 77: Foto: Per Eide Studio 24.05.2013 VE
- Page 78 and 79: som er rimelig bra i overensstemmel
- Page 80 and 81: Teller ned til 2014: «Norges Fiske
- Page 82 and 83: 82 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
- Page 84 and 85: Nylig ble Norge hedret ved at en ny
- Page 86 and 87: Den som ønsker mer penger totalt t
- Page 88 and 89: Tabell 1: Lønn og bonuser i børsn
- Page 90 and 91: mens Domstein og Grieg lå rundt fe
- Page 92 and 93: VGs «uavhengige» kilde Anne-Lise
- Page 94 and 95: 94 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2
- Page 96 and 97: Ola Braanaas er styreleder i Firda
- Page 98 and 99: Ny «Rogne» fra Danmark Tirsdag 4.
- Page 100 and 101: en let tere og tryggere arbeidsplas
- Page 102 and 103: I denne utgaven av «Fisk og Forskn
mere definerte havområder, ikke minst<br />
Det nordøstlige atlanterhav.<br />
Dette betyr at de fleste nordatlantiske<br />
havforskere på en eller annen måte er<br />
knyttet sammen gjennom ICES. Det er<br />
svært vanske lig for noen av dem å klare<br />
seg på utsiden av ICES-nettverket. De<br />
mange og omfattende prosjektene i regi<br />
av ICES gir forskningsin stitusjonene og<br />
havforskerne smør på bordet.<br />
Men hvordan er så de vitenskapelige<br />
metodene?<br />
Som formann i Fiskedagsutvalget fra<br />
2002 til 2009 studerte jeg nøye alle ICESrapporter<br />
med betydning for Færøyene.<br />
Det er et omfattende arbeid ICES må<br />
gjøre for å komme med pålitelige råd.<br />
Data blir innsamlet og analysert i alle<br />
nordatlantiske land, og de enkelte forskningsrapportene<br />
består ofte av flere hundre<br />
sider med tekst samt et stort antall<br />
tabeller og grafer. Kvantitativt gjør altså<br />
ICES en imponerende jobb. Men forskningsmetodene<br />
og ikke minst selvkritikken<br />
imponerer ikke, og følgelig heller ikke<br />
kvaliteten på de rådene som kommer.<br />
Det første jeg lærte om statistiske<br />
metoder på universitetet var å kvalitetssikre<br />
dataene; å sette spørsmålstegn ved<br />
tallmaterial et og metodene, og deretter<br />
vurdere om man faktisk målte det man<br />
skulle. Dernest må man forsøke å beregne<br />
hvor stor usikkerheten er, og helst tallfeste<br />
denne. Min bestemte mening er at<br />
ICES ikke er interessert og dyktig nok til<br />
kritisk å vurdere egne data og resultater.<br />
Det er et langt sprang fra de klare konklu-<br />
54 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 5 - 2013<br />
sjonene og skråsikre anbefalingene til det<br />
ofte ekstremt svake datagrunnlaget og de<br />
tvilsomme forskningsmetodene.<br />
Da Intrafish/Fiskaren ringte meg i<br />
2004, mente ICES at fisket av torsk dette<br />
året ville utgjøre ca. 40 prosent av totalbestanden<br />
rundt Færøyene, altså høyt<br />
over de kritiske grenseverdiene. Noen<br />
år senere kom ICES til at fisket i 2004<br />
neppe utgjorde mer enn 25-30 prosent av<br />
totalbestanden, altså innenfor de fleste<br />
aksepterte grenseverdier. Men at de tok<br />
feil i 2004 skrev de selvfølgelig ingen ting<br />
om i senere rapporter.<br />
Det som bekymrer meg mest, er at<br />
ingen havforskere som kjenner ICES<br />
innenfra offentlig tør å kritisere metodene<br />
og påpeke usikkerhetsmar ginene.<br />
Det kan umulig være slik at flere hundre<br />
havforskere og biologer er enige i ICES<br />
metoder og datagrunnlag. La oss virkelig<br />
håpe at de ikke er redde for å bli frosset<br />
ut av det gode selskap, med andre ord for<br />
å miste muligheten til å delta i økonomisk<br />
attraktive pros jekter. Dette er hard kritikk,<br />
men den er både nødvendig og kanskje<br />
riktig.<br />
Elendig datagrunnlag<br />
Makrellstriden handler helt enkelt om at<br />
landene vil fiske mer makrell enn ICES<br />
mener det er grunnlag for. Kaka er kort<br />
sagt for liten, og det er ICES som bestemmer<br />
kakens størrelse. De som vet<br />
hvordan ICES går frem for å vurdere<br />
totalbestanden, vet også at beregningsmetodene<br />
overhode ikke holder mål.<br />
Makrellen mangler svømmeblære og<br />
kan ikke sees på ekkolodd. Derfor er det<br />
veldig vanskelig å spore dens vandringer.<br />
Forskerne baserer sine bestandsestimater<br />
på eggprøver hvert tredje år og registrert<br />
fangst. Men verken eggprøvene eller<br />
fangststatistikkene er pålitelige nok til å<br />
kunne måle en bestand som befinner seg<br />
i hele Nordatlanteren fra Portugal i sør til<br />
Barentshavet i nord og Grønland i vest.<br />
For å si det rett ut: Det er uansvarlig av<br />
forvalterne å bruke ICES vurderinger av<br />
makrellbestanden som beslutningsgrunnlag.<br />
Til det er datamaterialet uegnet og alt<br />
for svakt.<br />
Eggprøvene, som gir den beste<br />
indikasjonen på bestandens utvik ling og<br />
størrelse, blir som nevnt bare tatt hvert<br />
tredje år. Der nest er utbredelsesområdet<br />
så stort at havforskerne ikke har noen<br />
Selv i Norge, et land som bruker mye penger<br />
på havforskning, er makrellen stemoderlig<br />
behandlet. Verken datagrunnlag eller beregningsmetoder<br />
holder mål, mener Samro.<br />
Her fra et forskningstokt med "G.O. Sars".<br />
Makrell og sild er på vei ned til samlebåndet<br />
for veiing, sortering og opparbeiding i<br />
fiskeprøverommet.
Change language